Varsleren i Fretex - Del 14

17.07.2018

Styremøte juni 2017 Holmenkollen Park Hotell
Styremøte juni 2017 Holmenkollen Park Hotell

Juni 2017 (fjerde del)

Denne morgenen er vakker, skyfri og allerede varm. Sommeren er snart på sitt frodigste med all verdens farger i gnistrende kontrast til rammen av blå himmel. Kan det bli bedre? Ja dessverre, for jeg er på vei til mitt neste styremøte og gruer meg noe inne i hampen. Jeg lurer på om jeg orker å gjennomgå to hele dager i samvær med denne gjengen. Det er ikke noe boost at både konsernsjefen og økonomisjefen også skal delta. Selv om jeg intenst ønsker å gjøre helt andre ting enn dette er møtets tema så viktig at slike følelser bare må legges til siden.

Jeg ankommer Holmenkollen Park hotell som siste mann og det er helt bevisst. Ulempen er at eneste tilgjengelig sted å sitte er ved siden av styremedlemmet JR, som jeg nå vet ganske mye om. Auraen i rommet kan ikke akkurat beskrives som varm og naturlig i det jeg noe nervøst og fomlende setter meg. Jeg forsøker å ignorere både personene og den ekle auraen mens jeg kikker ut av vinduet. Øynene fester seg ved de skogkledde åsene som bader i høysommersolen og med tjern som reflekterer det skarpe lyset. «Jeg skulle gitt mye for å være der i stedet for her» tenker jeg stille mens øynene skifter fokus til dagens program. Konsernsjefen har lagt opp til festmiddag for styret samme kveld med overnatting og hele pakken. Alt skal skje her på hotellet og koster ganske sikkert en god slump penger. For meg er det bare feil på alle måter, kanskje først og fremst fordi det forteller at avgjørelsen om en massiv omorganisering for lengst er tatt, og at konsernledelsen vil feire det med frelserne i styret. Det blir ikke mer spiselig av ekstravagansen de koster på seg. Fretex og Frelsesarmeens givere ser neppe for seg slik omsatt bruk av gavene de gir. Jeg har en sterk mistanke om at denne banden ikke regner med min deltakelse, men de bryr seg neppe. Kanskje det bare ville vært en ekstra piff for dem at jeg i nederlagets stund forsøkte å gjøre gode miner til slett spill? Hvordan det enn er så er ikke jeg laget for renke og fasadespill og akter å reise hjem straks møtet er over.

Først på agendaen er Morten Sandli fra advokatfirmaet Schjødt som skal snakke om skatteutfordringer ved dagens virksomhet og organisering. Mannen fremstår som en redelig og fornuftig kar jeg straks får tillit til. Han svarer ærlig og bekreftende på mitt spørsmål om hans redegjørelse bygger på informasjon gitt av konsernsjefen og økonomisjefen. Flere gir høylytt uttrykk for mishag da jeg stiller spørsmålet, særlig konsernsjefen som sammen med økonomisjefen straks går i forsvar. Egentlig koser jeg meg i dette lille øyeblikket, for jeg føler på rødmen som fyller rommet.

Etter at Sandli er ferdig innleder konsernsjefen forestillingen om de øvrige behovene for omorganisering. Med disse behovene går han fort tom og begynner å gjenta store deler av redegjørelsen til Morten Sandli. Jeg forsvinner litt inn i meg selv mens konsernsjefen durer i vei med påstander og virkelighetsbeskrivelser som jeg for lengst er gjort kjent med og som jeg nesten like lenge har protestert mot. Seansen bekrefter inntrykket av avtalt spill mellom ham og Frelsesarmeens representanter i styret. Det lille jeg kan gjøre er å notere ned ulike opplysninger som skal tas med i min protokolltilførsel. Konsernsjef TIV vil selvsagt få grønt lys for alt han ønsker seg av dette styret. Omorganiseringen ble ganske sikkert bestemt etter at konsernledelsen så hvordan hele ledergrupper i datterselskap varslet på dem og derved utgjorde en alvorlig trussel mot deres makt og posisjon. For Frelsesarmeens ledelse var det nok enda viktigere å få styringsrett over Fretex sin i store deler ulovlig opparbeidede egenkapital på rundt 150 millioner kroner. Jeg antar at det som virkelig binder dem sammen er enigheten om at jeg er fandens etterkommer og snarest mulig må hives ut av Fretex.

Det er fryktelig anstrengende følelsesmessig men jeg kommer meg gjennom disse dagene. Jeg bruker mye av tiden til å planlegge hovedinnholdet i protesten jeg skal legge frem som en protokolltilførsel. Jeg tenker å ta for meg hvordan TIV og hans indre kjerne selv bestemmer målene, mens de overlater til de ansatte å finne løsningene. Målene er meget orientert om økonomisk lønnsomhet i alle produserende avdelinger. Attføringsfokuset og visjonen om å gi folk grunn til å tro på fremtiden utviskes gradvis i økonomiske resultatkrav og en økende kontroll av ansatte. En kontroll som kun egner seg til å forgifte arbeidsmiljøet og dermed redusere evnen til nytenkning i tillegg til mange andre negative konsekvenser. Disse ensidige økonomiske målene er dessuten årsaken til at det i det hele tatt kan være nødvendig å vurdere organisatoriske endringer. Det er selvfølgelig også derfor konsernsjefen uthever at målene står fast. Drives Fretex som en ordinær bedrift fremfor en attføringsbedrift forventer selvfølgelig staten at Fretex skal betale skatt, på lik linje med alle andre ordinære bedrifter. Og det er faktisk dette innlysende hovedgrunnlaget konsernsjefen har betalt advokatfirmaet Schjødt meget store summer for å dokumentere og snakke om. Da blir den stadige påstanden hans om at det er krav fra NAV som forårsaker omorganiseringsbehovet enda mer tøvete. Det er helt og holdent hans egne handlinger og ikke ekstern påvirkning som er årsaken til det som nå skjer.

Etter varslingen fra BU har min bevissthet rundt konsernledelsens arbeid økt betraktelig. Deres kanskje viktigste oppgave er å stake ut retning og skape entusiasme og tro på måloppnåelse hos de ansatte. Konsernsjef TIV og kanskje særlig økonomisjef LL mener åpenbart at å bombardere de ansatte med verktøy de skal veies og måles på er svaret på denne lederoppgaven. BU fremstår så langt som det tydeligste offeret for hvor galt det bærer av sted med dagens Fretex-ledelse. Siden jeg på mange måter er i samme kategori som BU kan jeg nok forvente samme resultat en gang i overskuelig fremtid.

I 2016 var det Fretex Øst-Norge som sørget for at Fretex konsernet fremstod med overskudd, med mange ganger bedre resultat enn de andre døtrene i Fretex. Det er ikke akkurat kringkastet av konsernsjefen, som ganske sikkert lenge har irritert seg over at ledelsen i øst ikke er så underdanige som i de øvrige selskapene. Siden konsernsjefen bedriver lønnsdifferensiering skulle man tro at daglig leder i Fretex Øst-Norge var klart lønnsledende av samtlige daglige ledere med de resultatene vi kan vise til, men slik er det ikke. Differensieringen synes i langt større grad å være basert på den underordnedes evne til å ja nettopp, å underordne seg konsernsjefen.

Uten tøyinnsamlingen som forutsetter givervilje i det norske folk ville Fretex vært i en alvorlig knipe. Da måtte Fretex avviklet de fleste, om ikke alle treningsarenaene som skal hjelpe mennesker tilbake til arbeidslivet. De årlige 20-30 millionene som Frelsesarmeen mottar gjennom sin 10 % goodwill-avgift på tøyomsetningen ville likeledes fordufte sammen med trolig all egenkapital. Driften i sin helhet ville blitt drastisk redusert og antall ansatte ville skrumpet inn til en brøkdel av dagens antall. Det er altså ingen tvil om at folkets givervilje er svært avgjørende for Fretex. Følgelig fremstår omdømmeoppbygging som den kanskje viktigste strategien konsernledelsen bør utvikle, og det i tråd med visjonen om å gi folk grunn til å tro på framtiden. Ansattes fremtidstro må selvfølgelig også inngå i denne visjonen.

TIV har helt siden lanseringen av en «eventuell» omorganisering understreket målet om å få en avgjørelse i dagens styremøte. Dokumentasjonen som har kommet frem underveis har nærmest vært ikke-eksisterende og det som har vært omhandler skattespørsmål og egenkapital. Presenterte organisasjonsmodeller har fremstått som rystende amatørmessige. De ser ut til å ha blitt tegnet av førskolebarn. Nesten like enkle og dessuten feilaktige påstander om ulemper og fordeler ved hver modell har bidratt til det negative inntrykket. TIV og hans fagsjefer er så subjektive i form at ny organisering med sentralisert makt skinner igjennom som hovedmålet. Det finnes ingenting i konsernsjefens enorme dokumentasjonsblekke som vurderer omdømme, attføring eller konsekvenser for millionbidragene til Frelsesarmeens arbeide.

Med organiseringen som TIV ser for seg vil det årlige bidraget til Frelsesarmeen reduseres fra 20-30 millioner kroner til null og niks. I verste fall må Frelsesarmeen selv skyte inn ny egenkapital i Fretex de kommende årene. I tillegg vil potensielt flere hundre ansatte og enda flere trengende bli svært alvorlig berørt, men verken frelserne i styret eller konsernsjefen er synlig opptatt av dette og det gjør meg opprørt. Behandlingen omorganiseringsspørsmålet får av styret er sammen med varslingen det mest uansvarlige og inkompetente jeg noen gang har vært vitne til. Kanskje er varslingssaken blitt så stor og vanskelig for disse menneskene at de rett og slett er blinde for alle andre konsekvenser enn det å bli kvitt meg og ufarliggjøre andre oppviglere i fremtiden?

Etter disse nesten uutholdelige dagene sender jeg styreleder LE protokolltilførselen som jeg virkelig har anstrengt meg for å holde på et mildt nivå. Jeg har mest lyst til å skrike ut min frustrasjon men har etter hvert opparbeidet en økende grad av selvdisiplin, eller kanskje er det bare avmakt. Resultatet er uansett et relativt moderat skriv til meg å være, men som likevel problematiserer utfordringene konsernsjefen og styret har gitt blaffen i. Skrivet avsluttes noe forkortet slik;

«..En grundig og omfattende behandling av hva det vil innebære for Fretex og Frelsesarmeen at langt over halvdelen av virksomheten legges utenfor attføringsbedriftenes ideelle profil, og særlig at dette omhandler den delen som faktisk tjener penger. Det er vanskelig for meg å se at utenforstående og ansatte tolker dette positivt. Det er åpenbart at også ansatte burde fått fremført sine meninger og forslag. Den muligheten har de ikke fått av TIV. Jeg har allerede vist til hvor viktig giverne er for selskapet, men det foreligger nærmest ingenting som omhandler denne risikoen.

Det er grunn til å anta at mange ansatte vil få større vansker med å identifisere seg med verdigrunnlaget til Fretex. Det er ikke lenger åpenbart at alt vi gjør er motivert av ønsket om å gi folk grunn til å tro på fremtiden. Tvert imot vil flere og flere oppleve ytterligere kontrollvirksomhet for å avdekke den enkeltes jobbeffektivitet i jakten på større økonomiske overskudd.

Det fremgår blant annet fra spørreundersøkelsene at de ansatte i dag er stolte over å være en del av Frelsesarmeen, nettopp fordi det er menneskelige verdier som er fokuset og ikke mest mulig økonomisk overskudd. Frelsesarmeen har en grunnleggende tanke om at det er Gud som sørger for oss, og at alle som arbeider i organisasjonen skal styres av dette. Vi er gjennomført basert på ideell virksomhet hvor vi ikke skal styres av økonomiske mål, da dette fyrer oppunder menneskelige lyter som grådighet og begjær etter makt og posisjoner.

Saksfremlegget til TIV er overfladisk. Det er vedlagt mye irrelevant stoff, som utgjør langt mer enn halvparten av innholdet og som jeg ikke forstår hvorfor skal være med. Hastverket med å gjennomføre denne organiseringen er utidig, ikke minst når begrunnelsen omhandler utfordringene rundt den virksomheten som utgjør langt under 1 promille av totalomsetningen, og som vi i tillegg taper mye penger på. Framlegget gir dessverre, i likhet med konklusjonene advokatfirmaet Grette tilkjennega, en unyansert og uriktig fremstilling av virkeligheten.

For meg er det klart at Frelsesarmeens verdigrunnlag er det som må skinne sterkest i alt vi gjør. Det kan ikke og skal ikke være noen tvil om at vi gjør det vi gjør, for å hjelpe vanskeligstilte mennesker. FA har med dette valget vist at de er villige til å risikere både omdømmet, de ansattes trivsel og arbeidsplasser og dagens skattefritakssystem, for et nærmest udokumentert og til dels usant saksfremlegg, som hevder at sentralisert virksomhetstyrt organisering vil sørge for mer midler til disposisjon, enn hva FA får med dagens 10 % royalty. Hele saken er etter min mening styrt av grådighet og maktbegjær som ikke er Frelsesarmeen verdig. Dette er ikke en minneverdig dag.»

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #frelsesarmeen