Varsleren i Fretex - Del 13

11.07.2018

Juni 2017 (tredje del)

Styreleder LE informerer om at min innsigelse til Grette-rapporten ikke ble protokollført siden jeg ikke deltok styremøtet. De er i sin fulle rett men frelserne er ikke på noen måte preget av et sterkt ønske om åpenhet. Konsernleder TIV kaller inn til neste styremøte allerede 27-28. juni hvor agendaen selvfølgelig er reorganiseringen. Etter Grette-rapportens fullstendige renvaskelse av TIV og kompani ligger veien nå åpen for å endre virksomheten fullstendig etter konsernlederens ønsker. Vedlagt innkallingen ligger det en enorm blekke på mange hundre sider. Mesteparten har liten og ingen relevans til organisasjonsendringer og det som har relevans er delt ut tidligere. Det mest påfallende er de enkle skissene et barn ser ut til å ha tegnet for hånd samt mangelen på analyser om alle viktige forhold rundt en omorganisering. Det hele er imidlertid lagt opp på en slik måte at det levnes ingen tvil om at drastiske endringer er på gang. Dette styremøtet må jeg delta på for at frelserne og konsernsjefen ikke skal få altfor lett spill. Samtidig er jeg selvsagt overbevist om at styremedlemmene fra Frelsesarmeen og konsernledelsen for lengst har avklart det som skal skje. Men denne gang skal de i alle fall ikke klare å nekte meg en protokolltilførsel som det forhåpentligvis vil lukte svidd av.

Det skjer mye om dagen og det siste er planen styret har lagt for fremleggelsen av Grette-rapporten. Det er en plan som med skostørrelsen til en elefant tramper på både vedtak og konfidensialitetskrav. De det ble varslet på, det vil si konsernsjef TIV og styreleder TN får tilgang til alt av materiale. Det inkluderer de konfidensielle intervjuene varslerne og daglige leder i datterselskapet Fretex Øst-Norge hadde med advokatene fra Grette. Nå kan TIV i detalj lese seg til hvem som har snakket negativt om ham og selvfølgelig ta høyde for dette i sine endringer av virksomheten. Varslerne, tidligere butikkjedesjef BU, de tillitsvalgte og daglig leder i datterselskapet får bare tilgang til hovedkonklusjonene som advokat Kambestad skal legge frem for de fleste av dem. Det neste styret har sørget for, er å dele opp de ovennevnte kritikerne i flere grupper. Varslerne for seg, daglig leder i datterselskapet for seg og de tillitsvalgte for seg. BU skal få sin lille del servert av styreleder LE og BUs betrodde «venn», styremedlem JR og i sin raushet vil de tillate at han kan få ha med seg en ekstern bisitter.

I hver av disse gruppemøtene skal dessuten konsernsjefen, mannen det er varslet på, være tilstede. Ved å dele opp på denne måten og samtidig la den omvarslede sjefen være tilstede, sørger styret for at de selv utgjør majoriteten i alle møtene og at ingen vil våge å stille kritiske spørsmål til Grette-rapportens konklusjoner. Behandlingen varslerne i særdeleshet utsettes for av Frelsesarmeens øverste ledelse er uvirkelig og minner i ekkel grad om hvordan myndighetene i land som Russland og Iran behandler sine opposisjonelle borgere. Det er ikke til å tro men det stopper ikke her. Som en avsluttende liten spiss på det hele inviteres ikke jeg til å delta i noen av møtene. Ikke engang til møtet som er avsatt til varslerne selv om jeg er hovedvarsleren. Det er først når de andre varslerne krever min tilstedeværelse at styreleder LE også inviterer meg. Det hele er så absurd at jeg er mer lamslått enn sint. Denne gjengen er fullstendig gale.

Under en treningsøkt med barndomskameraten min Curt Lier som dessuten er president i Norges Juristforbund, tar jeg opp fremgangsmåten til lederne i Frelsesarmeen. Den litt kortvokste men kraftige og ungdommelige juristen legger fra seg bordtennisracketen etter hvert som jeg forteller. I vantro ler han høyt og rister på hodet. «Ja ja Per -Yngve, herfra går det tydeligvis bare én vei. Hvis du trenger meg som referanse i jobbsøking så er det bare å si ifra. Du trenger virkelig all den hjelp du kan få». Det tar noen minutter før han er på track igjen og brøler ut; «Best av tre game!» mens han vifter med bordtennisracketen. Han vet at jeg ikke har det så godt for tiden men han vet også at å ta rundt meg med noen trøstens ord ikke vil ha tilnærmelsesvis samme effekt som litt dårlig galgenhumor.

«Margrethe, husker du hvordan styremedlemmet JR i september i fjor forsøkte å manipulere meg? Han skrev jo denne eposten hvor han håpet jeg ville ha en god porsjon tillit til ham og de øvrige i styret. Husker du?». Kona kniper øynene litt sammen før hukommelsen hennes henter frem episoden «Ja det husker jeg og jeg syntes den gang at det både var en hyggelig og betryggende melding. Men du var ikke like positiv.». Fra underlaget til Grette-rapporten leter jeg frem en epost og svarer; «Se her, samme dag og bare noen timer før han skrev det smiskeriet til meg skrev han denne eposten til de andre frelserne i styret». Eposten jeg har hentet frem viser hvordan JR foreslår en løsning til fremgangsmåte etter at også styremedlemmet TG krevde behandling av saken til BU. Siden jeg bare var varamedlem kunne disse menneskene velge å møte meg med taushet, men mot et fullverdig styremedlem er en slik taktikk et klart lovbrudd som ville skape kraftige reaksjoner nedover i organisasjonen. Det kunne de ikke ta sjansen på siden de arbeidet hardt for å få kontroll med situasjonen, noe JR selv skrev i sin epost. Med TG sitt krav måtte derfor JR og de andre frelserne godta et eget styremøte om saken. Resultatet ble det mye omtalte rettsløse og sterkt kritikkverdige prosessen på Gardermoen som førte til at styremedlemmet TG trakk seg dagen etter.

JR sin tilnærming til meg er tydeligvis ikke et engangstilfelle. BU ble utsatt for den samme falskheten men i en atskillig verre og usedvanlig forrædersk form. For en tid tilbake sendte han meg det samme underlaget som «granskerne» fra Grette fikk. I denne dokumentasjonen avdekkes det at BU og styremedlem JR kommuniserte med hverandre fra tidlig desember 2014 frem til BU ble sparket ut av Fretex og Frelsesarmeen og selv etter det. Litt mer presist hadde JR skriftlig kommunikasjon med BU fra 8. desember 2014 til og med januar 2017. Underlaget viser at JR hele tiden har vært grundig informert om saksutviklingen. Han inviterte for eksempel BU til en samtale dagen før BU skulle ha det skjebnesvangre møtet med konsernsjefen 19. mai 2015. BU fortalt meg at JR under denne samtalen foreslo en strategi for BU. BU skulle ifølge JR argumentere ut i fra salgshistorikk og at målene virket ambisiøse. Dagen etter ringte BU til JR og fortalte om hvor galt møtet med konsernsjefen hadde gått og hvordan agendaen var blitt snudd på hodet. I ukene etter skrev JR meldinger til BU som «Tekst meg», «Jeg ringer tilbake», «Hei gode venn. Tid for en prat?» og «Takk for oppdatering og god melding. Har tenkt på deg mye. Håper nå på ryddig og god prosess videre og har tillit til TN».

På tomannshånd med konsernsjef TIV uttrykte JR i august 2015 sin støtte for håndteringen av BU og at dette ville gi mulighet til å videreutvikle butikkområdet i Fretex. JR påstod ovenfor Gretteadvokatene at styret hele tiden har vært tydelig på at det har full tillit til daglig leder i personalsaker og at styret ikke har blandet seg inn. På vårparten i 2016 fikk BU melding fra JR om at han alltid ønsket å være en venn som BU kunne ha fortrolighet med. På sensommeren etter at BU ba om styremedlemmenes epostadresser, svarte JR at han av hensyn til diskresjon og ærlighet ikke ville oppgi disse. Han ønsket ikke å bli svar skyldig for hvem som hadde oppgitt adressene til BU. I en sms noen dager senere takket JR for at BU forstod hans situasjon og skrev deretter «konfidensialiteten er viktig for oss begge».

Når man leser gjennom kommunikasjonen mellom styremedlemmet JR og varsleren BU blir bildet ganske horribelt. JR tok beviselig aktivt initiativ til samtaler og møter med BU underveis i saken. Han ga ifølge BU strategiske råd i et eget møte dagen før møtet BU skulle ha med TIV 19. mai 2015. JR anbefalte BU å ta opp salgshistorikk og ambisiøse mål med TIV. JR forledet BU med å fortelle ham at JR var en god og fortrolig venn mens han i virkeligheten ønsket BU ut av Fretex. Det beviser samtalen han selv forteller at han hadde med konsernsjefen etter at BU var blitt kastet ut. BU på sin side trodde hele tiden på styremedlemmet JR og fulgte lojalt hans råd. I tillegg innfridde han styremedlemmets ønske om konfidensialitet som for JR var rent egoistisk motivert, selv om han forsøker å fremstille det som om det var av hensyn til BU. BU godtok dessuten at JR ikke engang ville gi ham styremedlemmenes epostadresser. JR sitt eneste motiv for å unnlate å hjelpe sin «venn» med denne bagatellen var at han var redd for om det kunne gå utover ham selv.

I intervjuet med Grette fremstilte JR seg selv som en ryddig person som ikke blandet seg inn i saken. Men det er en stor og skinnende blank løgn. På det uredeligste vis ikke minst gjennom å være et sentralt styremedlem, utga han seg for å være BU sin venn. Som følge holdt han seg fra starten av løpende oppdatert om saksutviklingen fra begge sider og var trolig den mest orienterte av alle som var i styret. Slik han skrev til BU om blant annet viktigheten av konfidensialiteten dem imellom sørget han i tillegg for å kontrollere at kommunikasjonen mellom ham og BU ikke kom andre for øret. Det er lettere å forstå hvorfor dette kunne være viktig for JR som selv satt i styret, men ikke hvorfor det skulle være viktig for BU. JR hevdet videre at saksforholdet var en personalsak. Han ga imidlertid aldri uttrykk for noe slikt til BU til tross for BU sine inngående saksbetroelser til ham. I stedet og som «fortrolig venn» inviterte JR til at BU fortsatte å snakke om saksforholdet. Intervjuet JR gjorde med Grette avslører at han så avgjort ikke var noen venn av BU og forklarer hvorfor JR aldri løftet saken frem for styrebehandling, noe han selvfølgelig skulle ha gjort. For å understreke hvor lite vennlig JR egentlig var, har han uten å blunke akseptert Gretteadvokatenes fremstilling av BU som ordrenekter. Dette til tross for at det var JR selv den 18.mai 2015 som rådet BU til å problematisere de ambisiøse målene i møtet han skulle ha med TIV påfølgende dag.

Det er nettopp denne problematiseringen som TIV omtaler som BUs gjentatte omkamper og som Gretteadvokatene omtaler som BUs ordrenekt i sin rapport, som JR selv må bære en stor del av ansvaret for. JR påstod ovenfor Gretteadvokatene at saken var en personalsak men påstanden passer dårlig med hans eget engasjement. JR som også er en av Frelsesarmeens øverste ledere i Norge har hatt vesentlig og skjult kommunikasjon med en godtroende og åpenhjertig BU helt fra før BU sendte varsling til styreledelsen i desember 2014. Som følge av at JR er styremedlem kan man faktisk hevde at BU varslet styret allerede gjennom sine første sakssamtaler med JR. Dette opplagte ansvaret som styremedlem ble totalt ignorert av JR.

JR sin atferd og kommunikasjon gjennom prosessen til BU og ikke minst i min prosess viser tydelig at han er en svært sentral person i det hele. Det blir ikke mindre tydelig av at han på det naturligste vis kan innta en instruerende rolle ovenfor andre styreledere selv om han selv bare er medlem i det samme styret. Det er liten tvil om at JR er noe mer enn et ordinært styremedlem, og en person som de på/avtroppende styrelederne fra FA støtter seg til. Det er svært sannsynlig at JR kunne ha sørget for en mer forsvarlig behandling av BU sin sak, men JR løftet ikke en finger for å hjelpe. Tvert imot ga han underveis klart skadelige råd til BU. Selv etter at JR hadde snakket med TIV om hvor bra det var å få fjernet BU, ga han fremdeles BU inntrykk av å være hans venn. Så sent som januar 2017 skrev han til BU at hans engasjement fortsatt er helhjertet og at ønsket om konfidensialitet først og fremst var for ikke å ødelegge for BU. Advokatene Kambestad og Bjønness-Jacobsen fra Grette har i sin helhet unnlatt å behandle denne vesentlige informasjonen. JR sitt dobbeltspill som muligens var i samarbeid med konsernsjefen er ikke omtalt det noe sted i rapporten. Det hele er motbydelig!

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #grette