Varsleren i Fretex - Del 12

04.07.2018

Juni 2017 (andre del)

Jeg klarer ikke helt å tro dette marerittet. Grettes granskningsrapport består av 25 problemstillinger som de selv har funnet nødvendig å behandle. Det utrolige er at styret og konsernledelsen blir fremstilt som eksemplariske i sin atferd. Det er smurt så tjukt på at selv behandling av BU er fremstilt som om den er gjort med kjærlighet. Grette påstår dessuten at siden jeg ikke hadde rett i noe av varslingen har jeg heller ikke rett på noe varslervern. Herregud så naiv jeg har vært! Mistanken til Gretteadvokatene har ligget og vaket bak i skolten en stund, men at det skulle bli så ille som dette så jeg ikke komme. Etter Grettes bestillingsverk mister jeg motet fullstendig og tenker at disse frelserne endelig har klart å ta rotta på meg. Å fortsette varslerløpet med en så bratt motbakke blir nesten umulig, i alle fall føles det slik nå. Til de andre varslerne gir jeg beskjed om at jeg trolig ikke orker å fortsette med dette lenger. Det er grenser for hva man skal gå gjennom og jeg vet at dersom jeg tar det helt ut en gang til så er veien uappetittlig lang og jeg må helt sikkert stå i det mutters alene men kanskje med noen heiarop fra siden.

Hjemme igjen sier Margrethe at situasjonen egentlig ikke er så forandret for min del. Jeg har allerede kjørt varslingssaken så sterkt at det bare er spørsmål om tid før jeg blir feid ut av Fretex som en stor hundelort. Konsernsjefen tror sikkert med denne rapporten at han nå har carte blanche til å gjøre det han vil. Jeg har jo ikke krav på noe varslervern. Med noe som minner om et bestemt ansiktsuttrykk ser jeg på kona og sier; «Ok, da er egentlig saken grei. Jeg ehh vi, har startet denne kampen og vi får fullføre den til siste slutt. Det forutsetter selvfølgelig at du er enig skatten min». Før jeg rekker å fullføre tar kona tak i øret mitt mens hun svarer; «Selvfølgelig Monsemann, du vil jo ikke være mulig å ha i hus hvis du skulle trekke deg nå. Vi tar øvelsen en gang til men så må det bli slutt med å varsle på folk som er større enn deg».

Etter flere kvelder med gjennomlesning av rapporten og det medfølgende underlaget ser jeg mange feil og mangler hvor de fleste trolig er ganske bevisste. Fra å igjen kjenne på den dype håpløsheten jeg hadde gjennom noen år i Siemens-saken, har jeg nå fått nytt håp. Faktisk er det slik at jeg begynner å se på rapporten som et mulig positivt dokument. Grunnen til det er det medfølgende underlaget på nesten 600 sider med eposter, intervjuer og annet materiale. Dette underlaget beviser Gretterapportens manglende objektivitet ved at «granskerne» Kambestad og Bjønnes-Jacobsen kun har hentet frem det som passer til deres egen fremstilling og det er fint lite. Dermed forstår jeg ikke at Gretteadvokatene skrev til advokat KJO at dette underlaget var «utdrag med bilag» som de viste til i rapporten. I virkeligheten er det bare noen relativt få sider de har brukt. Veldig mye av grunnlaget burde aldri vært vedlagt. Det er for eksempel en rekke eposter som viser hvordan frelserne i styret gir fullstendig blaffen i konfidensialitetskravet for behandling av varsling. Disse epostene har ikke Grette trukket frem i sine konklusjoner og de behøvde dermed ikke være med. Men for meg er denne informasjonen svært nyttig. Det fremstår som en brøler av dimensjoner at jeg ved dette vedtaksbruddet har fått tilgang til det avslørende materialet. Det som er helt sikkert er at kveldene i noen uker fremover vil gå med til egen granskning av både rapport og underlag. Som jeg har visst lenge og som Margrethe minnet meg på her om dagen så vil jobben min garantert bli borte i relativt nær fremtid. Når det skjer har jeg bestemt meg for å kjøre samme rettslige prosess som jeg gjorde i Siemens og uten noen form for forlik. I en rettssak håper jeg å besitte så mye informasjon at jeg kan vise frem Gretterapporten som det bestillingsverket det er. Men nå må jeg sende noe til styret før varslersaken skal behandles på Felix Konferansesenter i morgen, altså 19.juni;

Til styret, 

Den overordnede tråden i rapporten er at de ulike representantene fra arbeidsgiver det være seg daglig leder, styreleder eller styrets øvrige medlemmer gjennomgående og uten unntak har utvist eksemplarisk atferd i denne prosessen. De samme personer får sine intervju-utdrag verifisert som sannheter. I tilfellene hvor Grette mener det ikke er mulig å avgjøre mest sannsynlig faktum havner bevisbyrden på varslerne. På toppen av dette fremmes kjerneverdien kjærlighet som en verdi arbeidsgiver har brukt overfor BU i en prosess som altså endte med hans ufrivillige fratreden.

Alt dette står i sterk kontrast til hvordan varslerne blir fremstilt. Her vises det til ordrenekt, illojalitet, konstruert forklaring, voldsom intensitet, konfronterende, truende form, varslernes subjektive oppfatning osv. I tillegg var det avgjørende for arbeidsgiver at ikke en eneste konklusjon kunne inneholde noen kritikk av deres handlemåte da det er hva de selv gjennomgående har hevdet i sin tidligere saksbehandling. Advokatfirmaet Grette har i sin rapport understøttet dette 100 %.

Eksempel fra Grette rapport 24.2; (KJOs oppringing til konserntillitsvalgt onsdag 26/4 kl 20:30)

Det er mange eksempler på at en tilsynelatende hyggelig henvendelse i realiteten er ment som en trussel. Det som er avgjørende for hvordan henvendelsen tolkes er hva som har skjedd i forkant. Det mest talende i denne saken er brevet som ble sendt til styret 10. oktober 2016, og som var undertegnet blant annet av konserntillitsvalgt.

Viser her til følgende utsnitt; «Vi krever at saksordfører KJO skriftlig bekrefter at det som synes å være en forfølgelse av vår styrerepresentant Per-Yngve Monsen umiddelbart stanser, og at Monsen får delta i behandlingen av saken på lik linje med alle øvrige styremedlemmer.»

Her går det klart frem at konserntillitsvalgt oppfatter at undertegnede blir forfulgt av styrets medlemmer generelt og KJO spesielt. Det har i den forbindelse ingen relevans hvilke konklusjoner Grette har falt ned på i forholdet om jeg faktisk har blitt utsatt for forfølgelse/represalier. Det som er viktig er hva konserntillitsvalgt oppfatter å være situasjonen. *

KJO måtte vite at fordi konserntillitsvalgt oppfatter ham til å være i stand til å forfølge ansatte ville en fremgangsmåte med telefonoppringning til konserntillitsvalgt mange timer etter arbeidstid, mest sannsynlig bli tolket som en trussel. Sannsynligheten for en slik tolkning av mottaker forsterkes ytterligere av KJOs posisjon både som advokat og som en av de mest sentrale skikkelsene i Fretex-ledelsen over mange år, i tillegg til at slik type kommunikasjon mellom dem ikke har forekommet tidligere i denne saken. Det er altså åpenbart mer enn 50 % sannsynlig at det er grunnlag for kritikk mot KJOs handling. Advokatfirmaet Grette på sin side har ikke engang nevnt dette brevet i sin konklusjon.

Nå til hvorvidt jeg ble utsatt for forfølgelse/represalier i form av en ugunstig behandling som en følge av og reaksjon på varslingen. Det er kjent at de det var varslet på meldte seg selv inhabile hvilket er en selvfølge. Alle styremedlemmer foruten varsleren behandlet saken tidligere i møtet på Gardermoen. Her ble det konkludert med at det ikke forelå noen kritikkverdige handlinger fra arbeidsgiversiden i denne saken. Det vil imidlertid fremstå som negativt for disse styremedlemmene dersom en fremtidig behandling skulle føre til et resultat i strid med deres konklusjoner fra møtet på Gardermoen. I stedet ble det uten noen form for saksbehandling i styret satt i gang en habilitetsvurdering av undertegnede begrunnet i at jeg var varsleren.

Det som burde ha skjedd var at forholdet ble saksbehandlet av styret som kollegium og at alle styremedlemmer ble vurdert opp mot tidligere involvering i saksforholdet. Det skjedde ikke og dermed fremstår det med mer enn 50 % sannsynlighet at jeg ble utsatt for en ugunstig behandling som følge av og en reaksjon på varslingen. Advokatfirmaet Grette har på sin side hoppet bukk over denne åpenbare problemstillingen. Det jeg har redegjort for her er mer enn nok til å få Grette sin rapport til å fremstå som verdiløs. I tillegg finnes det et vesentlig antall andre konklusjoner fra rapporten som like lett kan plukkes fra hverandre.

Min konklusjon er at rapporten til advokatfirmaet Grette fremstår ytterst partisk i alle sine sterkt subjektive konklusjoner. Rapporten er i det vesentligste fremstilt slik en advokat ville utarbeidet et saksdokument til beste for sin klient. Jeg har følgelig ingen mulighet til å anerkjenne rapporten som et resultat av en objektiv granskningsprosess og mener dermed at varslingen fremdeles ikke er blitt forsvarlig behandlet. Etter hvert som jeg får utarbeidet et grundig saksdokument vil jeg ta varslingen videre. Som styremedlem vil jeg ha teksten i dette skrivet protokollført sammen med styrets vedtak i morgendagens behandling av saken.

20. juni skriver styreleder LE til de tre andre varslerne at styret har behandlet saken og på grunnlag av bevismaterialet konkluderes det i rapporten at det ikke foreligger brudd på lover og regler. Jeg får beskjed om at siden jeg ikke deltok i styremøtet vil ikke styret protokollføre innsigelsen min.

Jeg er temmelig frustrert over det som skjer og opplever meg utsatt for betydelige overgrep, men det har også gjort meg enda mer besluttsom. Jeg er nå urokkelig på at jeg ikke gir opp varslingssaken før disse frelserne må svare for det de har gjort mot både ansatte, varslere og virksomheten. Om Gud og domstolen er med meg vel og merke. 

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #grette