Varsleren i Fretex - Del 11

27.06.2018

Juni 2017

Sommeren er én uke inn i juni og jeg er helt utkjørt først og fremst etter all ventingen på advokatfirmaet Grettes rapport. Er det virkelig noe som er verre enn å gå slik i det uvisse? Jeg er forresten ikke alene med denne følelsen for samme dag spør en av mine medvarslere om jeg har hørt noe. Nok er nok, jeg ringer advokat Kambestad som informerer at ferdigstillelsen er førstkommende mandag og at rapporten deretter vil overleveres til advokat KJO som er Fretex-styrets kontaktperson mot Grette. «Det var da enda noe» murrer jeg for meg selv. Men siden det er KJO som er første mottaker av rapporten er det tvilsomt om jeg vil få den samme dag. Den eventuelle forsinkelsen er ganske sikkert avhengig av innholdet og dersom jeg faktisk får den uten særlig opphold er det muligens et dårlig tegn.

Omtrent samtidig mottar jeg fra daglig leder i Fretex Øst-Norge en skisse han har fått av konsernsjefen. Egentlig er den nærmest en kladd som viser fire alternative forslag for hvordan Fretex kan organisere seg i fremtiden. To omhandler variasjoner rundt dagens organisering mens de to siste utgjør totale endringer. Ut i fra den svært enkle skissen og dessuten feilaktige konsekvensanalysen er det ingen tvil om at konsernsjefen har lagt opp til en total endring. Han er åpenbart ute etter at dagens fire selskaper skal forsvinne og erstattes med tre andre som han skal få større kontroll med. Selv om jeg er sikker på at jeg kjenner hans egentlige motiver hadde jeg forventet et mer profesjonelt og grundig arbeid. Dokumentet og informasjonen bak utgjør faktisk ikke mer enn noen få timers arbeid hvor utarbeidelsen av PowerPoint-presentasjonen er det som ser ut til å ha krevet mest. Konsernledelsen kunne med dette «arbeidet» sagt rett ut at de gir blanke blaffen i de ansatte og at det foruten å bli kvitt meg er råderetten over pengesekken som betyr noe. Ikke et eneste sted verken i dette dokumentet eller noe annet sted er virksomhetens verdigrunnlag drøftet til tross for at det utgjør forutsetningen for Frelsesarmeen og Fretex sin eksistens og stolthet. Dette og avklaringer rundt skattespørsmål er altså dokumentasjonen TIV skal legge frem for styret om drøye 14 dager. Jeg tviler overhodet ikke på at dette for lengst er planlagt og kanskje avklart med ledelsen i Frelsesarmeen for like lenge siden. Styremøtet senere i juni vil fremstå slik Kafka-møtet på Gardermoen gjorde, som en proforma hvor resultatet er avklart på forhånd. Slik blir det når styresammensetningen foruten ansattvalgte medlemmer består av ledelsen hos eier og personer med sterkt tilknytning til disse lederne. Ansattvalgte representanter har dermed ingen innflytelse på saksutfall i Fretex men i tillegg til å få skrelt av seg noen illusjoner kan man lære noe om styrevirksomhet. Jeg oversender med noen kommentarer konsernsjefens skriblerier til de tillitsvalgte men regner ikke lenger med at det vil føre til noe.

12. juni Kl. 13:23 12. mottar jeg epost fra konsernsjefen hvor styrets medlemmer kalles inn til behandling av varslersaken. Det eneste som fremkommer er at det er satt av 7 timer til saken og at møtet skal avholdes 19. juni på Felix konferansesenter, Aker Brygge. At innkallingen kommer i slik form og forut for Grettes rapport men på samme dag som den er ventet levert, tolker jeg negativt. Hadde jeg vært i konsernledelsens sko og med deres holdninger vel og merke, ville første prioritet være å holde kontroll med situasjonen. Det vil si at granskningsrapportens konklusjoner først må gjøres kjent for frelserne i styret og konsernledelsen. Deretter avgjør de i fellesskap den videre prosessen avhengig av innholdet. Dersom rapporten fremstår med ødeleggende kritikk av behandlingen BU og jeg har blitt utsatt for må frelserne og konsernledelsen kjøpe seg tid til å finne en utvei ut av uføret. Foreligger det ikke nevneverdig eller farlig kritikk kan konsernleder TIV uten særlig opphold kalle inn til møte for å behandle og avslutte saken.

Jeg kjenner kaldsvetten på ryggen i det jeg er ferdig med resonnementet. Jeg begynner å ane at motbakkene fremover kan bli fryktelig lange og vonde og kanskje til og med ligne litt på hva jeg gjennomgikk i Siemens. Erfaringene jeg gjorde meg den gang tror jeg ikke at jeg vil holde ut nå 10-15 år senere. De daglige arbeidsoppgavene gjennomføres som i transe. Jeg kikker ustanselig etter en epost fra advokat KJO eller granskerne i advokatfirmaet Grette med det etterlengtede skrivet som jeg med innbitt håp tenker kan frigjøre meg fra alle disse ubehagelighetene jeg har vært i altfor lenge. Ved arbeidstidens slutt er rapporten fortsatt ikke kommet og spenningene i kroppen er nå så sterke at jeg plutselig ser for meg skuespilleren Jim Carey som i en eller annen syk komedie kryper sammen i fosterstilling og suger på tommelen. Selv om jeg de siste ukene virkelig har hatt en uggen følelse med utviklingen har håpet ulmet så sterkt at konsekvensene en negativ rapport vil utgjøre for meg ikke er noe jeg har tenkt alvorlig over, før nå.

«Piing» smeller det fra mobiltelefonen min. Jeg legger fra meg hundehalsbåndene jeg var i ferd med å tre over hodene til Ask og Asena. Hundene ser forvirret på meg mens jeg ser på klokken. Den viser 16:35. Piinget fra telefonen er varselet om at jeg har fått epost på jobbmailen, så jeg skynder meg å se etter; «Fwd: Fretex Norge AS - oversendelse av granskingsrapport og habilitetsvurdering» er overskriften på eposten som advokat KJO har videresendt fra Grette-advokaten Jacob Sverdrup Bjønness-Jacobsen. «MARGRETHE..TOBIAS..» jeg roper ut i stuen og ovenfra kommer begge løpende ned trappen og ser på meg med en blanding av undring og forskrekkelse. Når de skjønner at jeg ikke er i ferd med å krepere spør Tobias, kanskje en anelse ergerlig; «Hva er é du skriker for gammer´n?» Med en nervøs latter forteller jeg at Gretterapporten har kommet. Uten et ord løper Tobias bort til pc-bagen min og henter ut lap-topen slik at alle skal gå gjennom den sammen. I det opprørte havet jeg har av følelser farer kjærlighet til gutten opp over overflaten som en skinnende delfin, før den i neste øyeblikk forsvinner ned i kaoset igjen. Ingen følelse er nå sterkere enn nervøsiteten som nesten fratar meg evnen til å taste inn adgangskoder. Endelig er vi der og jeg åpner straks eposten fra advokat KJO.

Det første vi ser er at KJO har ventet en time før han videresendte rapporten. «Det betyr ikke noe» sier Margrethe som om hun har lest tankene mine, eller kanskje har jeg sagt noe høyt uten å være klar over det. Advokat Bjønnes-Jacobsen har lagt ved en link med passord for å finne frem til rapporten, men allerede i innledningen hans svinner håpet som et vått bål jeg har passet på så lenge til en liten glo som ulmer stadig svakere. Bjønnes-Jacobsen skriver at samtlige i styret bortsett fra konsernsjefen er habile i behandlingen av rapporten. Videre går det frem at advokaten har lagt ved et utdrag med bilag som Grette viser til i rapporten. Dette undrer jeg meg over siden det i vedtaket går veldig klart frem at alt underlag skal være igjen hos gransker. Begrunnelsen slik jeg forstod det var at man ikke ønsket at andre skulle lese hva den enkelte uttalte til gransker. Dermed ville man sikre den enkeltes konfidensialitet. I avtalen med Grette var det bare enkelte utdrag som skulle trekkes frem ovenfor det enkelte intervjuobjektet for å sikre kontradiksjonsretten. Informasjonen og formuleringene i skrivet gir meg for øvrig følelsen av at innholdet allerede før utsendelse er avklart med advokat KJO.

Vi klikker på linken og kommer til en nedlastningsside hvor tre vedlegg vises; Granskningsrapport, Vedlegg til granskningsrapport og Vurdering av habilitet. Som flere ganger før når jeg har følelsen av å hoppe ut i noe jeg har null oversikt over, roper jeg «Odin» før granskningsrapporten åpnes. Etter ti minutters lesning sitter Margrethe, Tobias og jeg som tre saltstøtter og ingen av oss ytrer ett eneste ord. Jeg kjenner et par armer som langsomt tar rundt meg idet jeg innvendig faller som en sten ned i avgrunnen. 

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #grette