Ukultur i Luftforsvaret

03.11.2019

"Det er bare å bøye seg i hatten "

Heidi Weng -

7. desember 2017 ble Luftforsvaret varslet om ukultur på transportflybasen. Varselet er fortsatt ikke behandlet ferdig, og Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) reagerer sterkt på saksbehandlingstiden og at varslerens identitet underveis er gjort kjent.

Han som varslet mener det vil bli vanskelig å komme tilbake i arbeid etter permisjon, og uttaler; «Min anseelse i Luftforsvarets ledelse er totalt ødelagt». I tillegg mener han at han er blitt utsatt for gjengjeldelse og trekker frem at han ikke har fått det flygertillegget som skal forhindre at flygere finner seg arbeid utenfor Forsvaret. Han mener i tillegg at personer han varslet på sørget for at han ikke fremstod som «automatisk kandidat», noe som ville sikret ham hans tredje fireårsperiode. Ifølge varsleren ble heller ikke permisjonssøknaden hans behandlet.

I en VG-artikkel 28. september i år kan vi lese at sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland forholder seg til varslingen med at hun «ikke kjenner seg igjen» i at det er en ukultur i avdelingen. Hun siteres videre på følgende uttalelse: «Påstanden om mobbing ble liggende da varsler gikk ut i permisjon for å jobbe et annet sted. Arbeidsgiver har ingen oppfølgingsplikt for personell som ikke lengre er tilsatt».

VG oversendte for gjennomlesning både de direkte og indirekte sitatene til ledelsen i Luftforsvaret. Det var ingen innsigelser mot sitatet. Uttalelsen er dog egnet til å skape bekymring for om varslingen har fått en forsvarlig behandling. Det er som alle arbeidsgivere bør vite, selvfølgelig varselet og ikke varsleren, som skal være det utløsende grunnlaget for om, og med hvilke ressurser, en sak skal følges opp. Det er i tillegg arbeidsgivers plikt å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø. Skinnarlands begrunnelse for ikke å gjennomføre en undersøkelse er med andre ord usaklig, og dessuten etter all sannsynlighet lovstridig.

Nærmere to år etter varselet er den, ifølge NOF, fortsatt under behandling. Generalmajor Skinnarland gjør det ikke bedre for seg selv eller for Flyvåpenets øvrige ledelse, når hun i slutten av VG-artikkelen vil ha frem at Luftforsvaret tar alle saker om mobbing og trakassering på alvor. Lang behandlingstid, varslerens og NOFs opplevde negative hendelser underveis, og ledelsens medieuttalelser, taler for det motsatte. Medieomtalen, som forsterker inntrykket av represalier etter varsling, bidrar naturlig nok til dalende tillit til ledelsen hos de ansatte. Viljen til å varsle, i alle fall om HMS-forhold, følger mest sannsynlig samme kurve.

Utspringet for hele saken er Kebnekaiseulykken 15. mars 2012, hvor et Hercules-fly fløy rett i den svenske fjellveggen. Varsleren, øvrige kolleger, Flyvåpenets ledelse og først og fremst de respektive familiene, mistet fem av sine i denne forferdelige ulykken. Slike hendelser skaper sterke følelser, noe som kan komme i veien for objektive vurderinger fra alle berørte. Det er ikke godt å si hvilke utslag det har gitt i dette tilfellet.

Det jeg har fått med meg i tillegg til mobbingen, er at varsleren hevdet denne ulykken kunne vært unngått og at majoriteten av den norske bistandsgruppen til havarikommisjonen, forsøkte å holde tilbake hendelser det norske flyvåpenet kunne kritiseres for. Den svenske havarikommisjonens leder opplevde det ikke slik som varsleren hevdet. Imidlertid kunne kommisjonen konstatere at det norske Luftforsvaret ikke hadde forsikret seg om at besetningen hadde gode nok rutiner for å forhindre at luftfartøyet gikk under laveste sikre flygenivå. Det er ganske sterke indisier på at så er tilfelle, for hvordan er det mulig for det norske luftforsvaret å bruke et flydataprogram som ikke viser terrengstruktur på svensk side av grensen? Når turer over Sverige ble planlagt virket det som om det var opp til den enkelte flyger å innhente nødvendige data og dessuten fra vanskelig tilgjengelige papirkart.

Det er ikke lett for utenforstående å bedømme sakens fakta, slik det vanligvis er i konfliktfylte varslingssaker. Men alt annet til side, og kanskje med noen grad av manglende objektivitet, våger jeg i alle fall påstanden om at varsleren i dette tilfellet neppe har fått behandling i tråd med loven.

Linker til Klassekampen, VG og Frifagbevegelse;

Gransker ­ulykken på nytt

FATALT: Mannskapet som døde i ­Kebnekaise-ulykken fikk utdelt et ­mangelfullt og feilaktig kart før fly­turen. Luftforsvaret fant aldri ut hvordan det kunne skje. FORSVARET 15. mars 2012 klokka 14.57.29 kolliderte flyet "Siv" i vestveggen på Kebnekaise. Forsvarets transportfly var på vei fra Evenes i Norge til Kiruna i Sverige.

Like etter krasjer det norske militærflyet i Sveriges høyeste fjell

Etter avgangen fra Evenes lufthavn klatrer "Siv" opp til planlagt flygenivå. 2Ca. kl. 13:44-14:50: Venteposisjon 3Kl. 14:57: Krasjer i Kebnekaise I over en time ligger flyet i venteposisjon, før flygingen fortsetter mot Kiruna. Ved grensen overtar den svenske flytrafikktjenesten bakkekontrollen. To ganger klareres "Siv" til lavere høyde fra tårnet i Kiruna.

Varsleren i Hercules-ulykken: - Hadde jeg visst hvordan det ble, hadde jeg ikke varslet. Alt har gått galt

Luftforsvaret ble 7. desember 2017 varslet om ukultur på basen for transportflyene. Varselet er ikke behandlet ferdig enda, og Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) reagerer sterkt på tidsbruken og at varslerens identitet har blitt kjent.

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #nof #luftforsvaret #kebnekaiseulykken 


Har du noe på hjertet?

Har du noe på hjertet du ønsker å formidle, lite eller stort? Send ditt bidrag på inntil 1.000 ord til monsen@revelje.no.

Tankevekkende søndagsinnlegg, kommentarer og debatter i en saklig ramme er velkomne og ønskelige ingredienser for å gjøre bloggen til en levende, avslørende, utfordrende, holdningsskapende og samfunnsnyttig Revelje!