Tour de Fretex - del 3

26.01.2020

"Alle har rett til å ha egne meninger, men ikke egne fakta."

~ Daniel Patrick Moynihan ~

Varsleren i Fretex - del 65

Det har gått noen dager siden siste etappe i Fretex-touren, og jeg er sliten. Ikke overraskende har jeg blitt forkjølet med verk i armer og ben, orker nesten ikke røre på meg. Slike ting kommer gjerne etter en viktig hendelse og ikke mens hendelsen er under utvikling. Den følelsesmessige påkjenningen oppleves sterkere nå, og negative tanker yngler. Jeg må innrømme at tapet i tingretten, selv om jeg hele tiden har ansett denne instansen som en «joker Nord» instans, har gjort meg svært usikker. Opplevelsen av å bli intenst gransket for mulige feil i varslingens fremgangsmåte og grunnlag, står steilt mot lovparagrafenes forsikringer om varslervern.

Etter det som er kommet frem i retten, er det nok få som vil hevde at Fretexledelsen og styret i Fretex Norge har vært innenfor lover og regler, i sin behandling av BU, meg og varslingene. Men det oppleves som om mye av fokuset har vært på min rett til å varsle, hvor jeg kan varsle og hva jeg kan varsle om. Det er tungt å igjen kjenne på kroppen at lite har forandret seg etter Siemens-varslingen.

Selv om jeg skulle vinne frem, er prisen altfor høy. Man kan putte så mye ord i lovverket som man vil, uten at det hjelper den som står i rettssalen det minste. Man kan bygge opp Arbeidstilsynet med så mange årsverk man ønsker, og heller ikke det vil ha noen betydning når man først står i rettssalen. Særlig tydelig blir dette når varslingen omhandler mulig lovstridig atferd fra virksomhetsledelse, selv om nettopp slik atferd kanskje er det viktigste å avdekke i et samfunnsperspektiv. Med aktører som kan definere «sannheten» i en sak, fremstår Arbeidstilsynets påpekninger om eventuelt mangelfullt regelverk, som en vits arbeidsgivere ikke behøver å frykte på noe vis. Likeledes har tillitsvalgte og fagforeninger gått og gjemt seg for lenge siden. Kanskje kommer de frem når sluttpakke skal diskuteres, for eksempel for arbeidstakere som i retten vitner til fordel for varslerens syn?

Med varsling på dette nivået og dersom du velger å ta kampen opp, vil du før eller siden befinne deg i rettssalen. Plutselig står du der, du og din advokat, med en voldsom bevisbyrde du slett ikke var forberedt på. Og tro meg, det er mye du må bevise rundt varslingen din før det legges til grunn at arbeidsgiver har bevisbyrden. Faktisk er det forventet at du er en høflig, moderat, svært talefør, troverdig, ydmyk og juridisk ekspert med umenneskelig profesjonell tilnærming til saksforholdet, før forsvarligheten av varslingen ikke skal bli tema. Og selv da vil det selvsagt bli et tema, fordi arbeidsgiver likevel vil fremstille deg som en kranglefant. Skulle du mot formodning klare deg over dette hinderet, er du fortsatt langt fra mål. Det er faktisk utrolig mange forhold man må ta høyde for, noe du først innser når den juridiske prosessen for lengst har passert «no point of return». Det er bare å bli med på karusellen og håpe på det beste, og med galgenhumor le litt nervøst av varslerparagrafenes påståtte vern. Dette vernet sikrer i alle fall at mens du venter på den endelige dommen, er du minst en million kroner fattigere og med nerver som har gått fra noe du trodde var stålbjelker, til å bli noe som minner om tynnslitt spindelvev.

Jeg er spent på hvordan lagmannsretten velger å forholde seg til alle de eksempler av merkelige forklaringer og redegjørelser fra Fretexledelsen, og ikke minst fra alle disse styremedlemmene i Fretex Norge, som Fretex så seg nødt til å bruke som vitner.

Jeg har lyst til å trekke frem nåværende styreleder LE, som eksempel. Hun ble spurt om det under varslingssakens gang foregikk skjult dialog mellom styrerepresentantene fra arbeidsgiversiden. Det nektet hun for, slik hun også gjorde i eposter til meg da det stod på som verst. Deretter ble hun vist eposten fra styremedlemmet JR som 1. september 2016, skrev til henne, til daværende styreleder TN, samt til styremedlemmet advokat KJO. Eposten avdekker at de bare dager etter at jeg involverte meg i BUs varsling, kommuniserte mye seg imellom for å ta kontroll over situasjonen. Konteksten var at et ansattvalgt styremedlem hadde krevet det samme som meg, dvs. et ekstraordinært styremøte for å behandle hvordan BU var blitt behandlet før sin fratreden i Fretex. Styreleder LE trengte tid på å svare, og etter hvert sa hun at denne eposten kun hadde til hensikt å ta saken på alvor.

6 september 2016, dvs 5 dager senere, skrev det ansattvalgte styremedlemmet en presisering til hele styret, om hva hun ville skulle være rammen for saksbehandlingen;

  1. Grunnlaget for avslutningen av BUs arbeidsforhold, og hvorvidt han ble påført press.
  2. Behandlingen hans varsling fra året før, fikk av konsernsjef TIV og styreleder TN.
  3. Behandlingen av saken etter at styret mottok BUs epost til styret, etter 9 august 2016.

Dette ble nok av LE og de andre i styret håndtert med største alvor, men ikke så veldig korrekt. Til tross for tre meget klart definerte spørsmål, endret styreledelsen rammen til det følgende; «Saken gjelder hvorfor og hvordan BU fratrådte sin stilling, og i hvilken grad dette har foregått i henhold til Arbeidsmiljøloven og Fretex sine verdier». Med denne ordlyden ble spørsmålene 2 og 3 simpelthen fjernet fra agendaen. Den omvarslede styrelederen sendte innkalling til styremøtet bare to dager før gjennomføring og avsatte to timer til behandling. Den omvarslede konsernsjefen bestemte informasjonsgrunnlaget som skulle behandles, hvilket innebar at de mest sentrale dokumentene aldri ble fremlagt. Det var ham og hans arbeidsgiverbetalte advokat som delte ut papirene under møtet og deretter samlet de inn igjen, med begrunnelse av at saken var en personalsak. At det var en meget tydelig adressert varslingssak som skulle omhandlet både styreleder og konsernsjef, ble ignorert. Den omvarslede styrelederen erklærte seg habil til å lede prosessen. Den omvarslede konsernsjefen redegjorde, sammen med sin medbrakte advokat, for sitt syn. Varsleren BU var det bare ett styremedlem som ønsket å høre fra, men han var ikke invitert.

Etter de fleste styremedlemmenes påfallende samstemmighet om «en grundig prosess» på et par timer, konkluderte de med at verken prosess eller innhold rokket ved deres tillit til daglig leder. Styremedlemmet som hadde meldt inn saken hadde ikke helt samme oppfatning, og trakk seg dagen etter med umiddelbar virkning. Jeg kom inn i hennes sted og varslet hele saksbehandlingen til Fretex sin eksterne varslingskanal.

At et slikt beviselig «utgangspunkt» skal kunne legges til grunn for at min stilling forsvant i en omorganisering ett år senere, er ingen rettslig selvfølge. Heller ikke er det en rettslig selvfølge at det skal tale mot arbeidsgiver at min stilling bare tre måneder etter varslingen, faktisk ble vedtatt fjernet på et konsernledermøte. Det burde være det, ikke minst da det vises til nettopp slike gjengjeldelser i forarbeidene til varslerparagrafene. Men arbeidsgiveres mulighet for å tåkelegge er nærmest ubegrenset, og mange dommere lar seg fortsatt forlede til tross for lovtekstens uttrykkelige varslervern.

Den uvirkelige touren er nesten over, i alle fall i rettsapparatet. Følelsen som sitter igjen er at jeg har rullet kast i kast over målstreken, slått meg fordervet og uten å ane om jeg har vunnet eller tapt. Nå gjenstår bare den verste delen, å vente på dommen. Vente... og håpe...

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #frelsesarmeen #salvationarmy #frittord #fafo

Har du noe på hjertet?

Har du noe på hjertet du ønsker å formidle, lite eller stort? Send ditt bidrag på inntil 1.000 ord til monsen@revelje.no.

Tankevekkende søndagsinnlegg, kommentarer og debatter i en saklig ramme er velkomne og ønskelige ingredienser for å gjøre bloggen til en levende, avslørende, utfordrende, holdningsskapende og samfunnsnyttig Revelje!