Fagre ord?

01.09.2019

«Hvor vakkert ytre skinn all falskhet har!» 

- William Shakespeare -

Jeg kan ikke dy meg fra å vise til Anniken Hauglies tale fra Arbeidstilsynets lansering av opplæring for offentlige myndigheter til håndtering av ekstern varsling, 24 januar i år. Etter å ha lest dette for så å se det opp mot regjeringens endelige konklusjoner om varslingsutvalgets innstilling et par måneder senere, ser man hvor stor avstand det er mellom hva som sies og det endelige, og nokså stusselige resultatet.

Anniken Hauglie (hentet fra Regjeringen.no);

Kjære alle sammen,

Forskning viser at det er mange arbeidstakere som lar være å varsle om kritikkverdige forhold fordi de frykter represalier - eller fordi de ikke vet hvordan de skal gå fram. Sammenliknet med andre land, er det flere norske arbeidstakere som varsler, og risikoen for gjengjeldelse er mindre. Men det er ikke godt nok. Det er fortsatt behov for et godt varslervern.

Varsling er viktig fordi det får flere ulovlige og andre kritikkverdige forhold opp i dagen. Arbeidstakere som er tilstede i virksomheten kan lettere få kjennskap til kritikkverdige forhold enn hva revisjon og tilsyn kan. Jeg ønsker at flere varsler om slike forhold. Oslo Economics har beregnet at varsling sparer samfunnet årlig for en halv til tolv milliarder kroner.

Det er bekymringsfullt at 1 av 4 ikke varsler om kritikkverdige forhold de kjenner til. Når det er sagt, vet vi at det kan være tøft å varsle. Derfor har vi strenge regler for å hindre represalier og gjengjeldelse.

Varslingsutvalget anbefaler at man alltid forsøker å løse varslingssaker på lavest mulig nivå. Men det kan være ulike grunner til at varsleren ikke ønsker å varsle internt. Kanskje har ikke varsleren tillit til at varselet vil bli profesjonelt håndtert og fulgt opp. Kanskje vet man ikke hvordan man skal gå fram. Kanskje har varsleren dårlig erfaring, eller frykter gjengjeldelse.

Offentlige myndigheter har plikt til å motta og håndtere varsel om kritikkverdige forhold - og de skal alltid være en trygg, åpen og tilgjengelig kanal for varsling. Undersøkelser viser imidlertid at av de arbeidstakerne som varsler, er det nesten ingen som bruker denne kanalen.

Arbeidstilsynet har fått i oppdrag å gjennomføre et prosjekt som skal senke barrierene for å varsle offentlige myndigheter, og styrke offentlige myndigheters kompetanse. For å ivareta rollen som ekstern varslingsmottaker trenger offentlige myndigheter kunnskap og bevissthet om hva denne rollen innebærer. En nylig gjennomført kartlegging viser at kompetansen til offentlige myndigheter om hva varsling er, og hva rollen som varslingsmottaker innebærer, ikke er god nok. Bare 14 prosent har fått opplæring i hvordan varsler skal håndteres, og veldig få har rutiner for hvordan de skal håndtere og motta eksterne varsler.

I 2017 ble det vedtatt lovendringer som pålegger offentlige myndigheter utvidet taushetsplikt om varslernes identitet, for å gjøre varsling tryggere. Vi har sett at det også er et behov for at offentlige myndigheter samarbeider om tiltak for å bedre varslernes situasjon. 13 myndigheter har deltatt i Arbeidstilsynets prosjekt: Datatilsynet, Finanstilsynet, Fylkesmannen, Konkurransetilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Luftfartstilsynet, Mattilsynet, Miljødirektoratet, Petroleumstilsynet, Skattedirektoratet, Statens helsetilsyn, Statens jernbanetilsyn og Økokrim.

Helt konkret har Arbeidstilsynets samhandlingsprosjekt resultert i en tiltakspakke som skal bidra til at offentlige myndigheter blir enda bedre til å ta imot og håndtere eksterne varsler. I dag vil vi skape blest om de nye tiltakene, slik at de blir tatt i bruk. De har ingen verdi om de blir liggende i en skuff.

Jeg vil tro at mange som vurderer å varsle til offentlige myndigheter starter med å besøke nettsiden deres. Ikke minst fordi du finner myndighetenes kontaktopplysninger der. Jeg besøkte Luftfartstilsynets hjemmeside i går, og der så jeg at dere har lagt inn god og synlig informasjon til de som vurderer å varsle. Det er prisverdig. I dag skal vi få presentert de konkrete tiltakene fra «Samhandlingsprosjektet». Det ser jeg fram til.

Regjeringen er godt i gang med et viktig arbeid - og tiltak - som skal bedre situasjonen til de som varsler. Sammen med de lovendringene som ble vedtatt i 2017 og Varslingsutvalgets utredning, utgjør Arbeidstilsynets samhandlingsprosjekt ett av regjeringens tiltak for et styrket varslervern. For samfunnet betyr det at flere kritikkverdige og ulovlige forhold vil bli avdekket. Om ikke offentlige myndigheter er godt nok forberedt, kan det føre til at varsleren opplever langt større risiko og utrygghet enn situasjonen gir grunnlag for.

Varsling er viktig. Det viste ikke minst Monica-saken fra Hordaland politidistrikt. Alle offentlige myndigheter skal ta varsling på alvor!

Tusen takk.

Hva ble det endelige resultatet et par måneder etter denne talen? Regjeringen sa nei til det tiltaket som virkelig kunne ha gjort en forskjell, altså et varslerombud. Begrunnelsen var at grenseoppgangene mellom arbeidsoppgavene til Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet og et varslingsombud, vil kunne bli vanskelige. Hvem var det som opprinnelig fremførte denne begrunnelsen? Jo institusjonene selv. Samtidig sier Arbeidstilsynet at de selv ikke ønsker å ha annen rolle enn å veilede og gi råd.

Hva i all verden har så «samhandlingsprosjektet» ført til? Dette ...rådet som involverte hele 13 myndigheter med Arbeidstilsynet som ...rådsleder? For oss varslere er det ikke lett å finne noe reelt øket varslervern etter disse instansenes samarbeid, men kanskje har arbeidsgivere et annet syn?

Og til slutt, hva skal varslere tenke om regjeringens eneste mulige synlige tiltak, dvs. åpning for en nemd som et lavterskeltilbud til varslere og arbeidsgivere? Er det noen i arbeidslivet som tror at varslere vil få en forsvarlig og trygg behandling av arbeidsgiver i en tvistenemd?

Dersom man ikke vil ha et ombud, hva med i det minste å øremerke midler til økt varslingskompetanse i domstolen.

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #annikenhaugli


Har du noe på hjertet?

Har du noe på hjertet du ønsker å formidle, lite eller stort? Send ditt bidrag på inntil 1.000 ord til monsen@revelje.no.

Tankevekkende søndagsinnlegg, kommentarer og debatter i en saklig ramme er velkomne og ønskelige ingredienser for å gjøre bloggen til en levende, avslørende, utfordrende, holdningsskapende og samfunnsnyttig Revelje!