69. Et råttent system!

19.04.2020

"Vi har ansvar ikke bare for det vi gjør, men også for det vi lar være å gjøre. "

~  Richard Whately ~

Varsleren i Fretex - del 69

Denne uken ble det klart at Høyesteretts ankeutvalg har avslått min søknad om anke av den varslerfiendtlige lagmannsrettsdommen fra februar i år. Dette innebærer at forsvarlige og aktsomme varslere fortsatt må akseptere å grunnløst miste sin stilling etter varsling. Går varsleren i tillegg til sak fordi vedkommende mener at det å miste stillingen kort tid etter varsling er en gjengjeldelse, så må varsleren også akseptere både å tape saken og bli ytterligere straffet ved å betale arbeidsgivers saksomkostninger og mer til. Slik skal det ikke være i et land som Norge, og derfor vil jeg nå forsøke å nå frem hos menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

For runden i Strasbourg kan jeg i alle fall trøste meg med at det eneste jeg risikerer er en liten ekstra økonomisk belastning. Med tanke på hva jeg allerede har ofret for å varsle om den lov og regelstridige behandlingen konsernledelsen i Fretex ga en kollega, er dette småtteri. Dessuten har jo mange av dere lesere forbarmet dere over meg med deres bidrag til kollekten, og ikke minst har også stiftelsen Fritt Ord gjort det samme. Tusen takk skal dere ha! Slike handlinger er signaler som har stor betydning for meg og viser med all tydelighet at Fretex og Frelsesarmeen moralsk sett ikke har så mye å feire, tvert imot.

Men nå litt tilbake til varslingssaken. Jeg ble av lagmannsretten dømt til å miste arbeidet og innen 14 dager å betale saksomkostningene Fretex hadde for denne instansen, hvilket ble oppgitt av Fretex til å være 375 500,-. Men Fretex er medlem av arbeidsgiverorganisasjonen NHO og betaler dermed kun 200 000,- pr. rettsinstans. På veien ut i arbeidsledighet må jeg altså betale arbeidsgiver nesten det dobbelte av hva lagmannsrettsprosessen har kostet dem.

For noen uker siden skrev jeg om hvilke muligheter man har til å få anket en lagmannsrettsdom inn for Høyesterett. Etter en rask gjennomgang av statistikken de siste årene, innså jeg at den muligheten kunne sammenlignes med å vinne på flax-lodd. Avslaget kom derfor helt som forventet. Med andre ord er det slik at dersom tingretten («joker-nord»-instansen) har dømt deg nord og ned, er neste og reelt sett siste instans, lagmannsretten. Tingrettsdommen i mitt tilfelle fremførte på mystisk vis at jeg var en forsvarlig og aktsom varsler. Men dommeren mente at de negative handlingene jeg ble utsatt for, blant annet hadde så stor tidsmessig avstand til oppsigelsen at de ikke kunne kobles til varslingen. Lagmannsretten kunne ikke bruke dette argumentet da nye ytterst relevante bevis kom frem etter tingrettsprosessen. Disse nye bevisene viste nemlig at stillingen min ble vedtatt fjernet av den omvarslede konsernsjefen Trond Ivar Vestre, bare tre måneder etter at jeg varslet på ham. Stort nærmere tidsrom mellom varsling og konsekvens for varslerens arbeidsforhold er nesten ikke mulig å vise til i en rettslig sammenheng.

For å få Fretex av kroken fra de nye bevisene måtte lagmannsrettens hoveddommer Anne Cathrine Haug-Hustad, som var den som førte kjennelsen i pennen, fremstille det som om det var forslaget om å erstatte min stilling som var min påstand om gjengjeldelse etter varsling, og ikke det faktum at det ble gjort et vedtak om dette. Haug-Hustads oppnådde med denne klart bevisste usannheten å fremstille meg som en tulling uten troverdighet. Alle oppegående mennesker forstår at det bare er tullinger som kan hevde at å fremme forslag om noe, er å anse som en gjengjeldelse. I virkeligheten og noe Haug-Hustad visste veldig godt, ble det fattet et vedtak om å fjerne stillingen min, men det unnlot hun å nevne med et eneste ord.

Slike formuleringer, unndragelser og direkte usannheter har hoveddommeren gjennomgående lagt til grunn for de fleste av de 13 punktene om gjengjeldelser hun skrev at jeg hadde fremført mot Fretex. Spørsmålet mitt en stund har vært hvorfor hoveddommer Haug-Hustad valgte å skrive kjennelsen på dette uredelige viset?

I boken «Muldvarp i Siemens» fra 2008, beskrev jeg regjeringsadvokatembetet som en aktiv medløper for Siemens. Regjeringsadvokaten gjorde etter min mening mye for å tåkelegge at Siemens faktisk hadde overfakturert statlige instanser for minst 100 millioner kroner, og særlig Forsvaret. I boken avslørte jeg også at regjeringsadvokatens ansatte hadde fått tilsendt bærbart datautstyr, uten at de kunne redegjøre for noe oppgjør for dette.

Etter at det offentlig oppnevnte granskningsutvalget, dvs. Dalseideutvalget, konkluderte med at Siemens massivt hadde overfakturert sine statlige kunder, samarbeidet justisdepartementet likevel med Siemens for å sikre at det tyske konsernet skulle få milliardkontrakten rundt Norges nødnett. Ettersom Siemens var og fortsatt er noe som minner om en statlig hoffleverandør, ville en utestengelse av dem også medføre store kostnader for staten. Dermed var det både i Siemens og regjeringens interesse å finne en løsning. Økokrims bedrageripåtale av Siemens, mine skriv til justisdepartementet og regjeringens øverste politiske ledelse, samt en ny lov som skulle stenge ute korrupsjonsdømte virksomheter fra statlige/kommunale anbud for en periode på flere år, medførte imidlertid noen utfordringer. Men Siemens og myndighetenes representanter fant en løsning gjennom selskapet Nokia Siemens Networks. I Norge ble dette selskapet stiftet bare dager før den nye korrupsjonsloven trådte i kraft pr. 1. 1. 2007, slik at nødnettskontrakten umiddelbart etter stiftelsen kunne signeres uten frykt for alvorlige komplikasjoner, etter en på papiret mulig bedrageridom mot Siemens i fremtiden. Det mange kanskje ikke vet er at justisdepartementets juridiske bistand nettopp er regjeringsadvokaten.

I boken «Muldvarp i Siemens» er det altså mye negativ omtale av regjeringsadvokatens atferd, hvilket også medførte en betydelig omdømmebelastning for embetet og de som arbeidet der på den tiden boken ble utgitt. Det jeg nylig fant ut og som jeg nå velger å avsløre for leseren, er at lagmannsrettens hoveddommer Anne Cathrine Haug-Hustad og hennes mann var regjeringsadvokater da boken min ble sluppet. Haug-Hustad tiltrådte faktisk ikke embetet som lagrettsdommer før i 2019, og hennes mann arbeider fortsatt som regjeringsadvokat.

Anne Cathrine Haug-Hustad har selv holdt disse opplysningene skjult og unnlot å melde seg inhabil som dommer, og endatil som hoveddommer i min arbeidsrettssak mot Fretex. Dette til tross for at hun måtte vite at jeg ville protestert kraftig på hennes deltakelse som dommer, dersom jeg hadde visst om hennes fortid hos regjeringsadvokaten. Nå forstår jeg imidlertid hvorfor hun formulerte kjennelsen så uredelig og urimelig som den vitterlig fremstår. Men at Haug-Hustads manglende integritet både kan underminere varslerinstitusjonen og rasere min personlige skjebne, uten at hun som edsvoren dommer behøver å stå til ansvar for det, viser bare en ting; det er et råttent system!

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #varslervern #ankehøyesterett #borgartinglagmannsrett #regjeringsadvokaten #annecathrinehaughustad #stortinget #arbeidsogsosialdepartementet #fretex #frelsesarmeen #nho #lo #frittord #frifagbevegelse #transparencyinternational