En klage behandles - del 4

26.05.2019

"Om det ikke er sant, så er det i hvert fall godt funnet på. "
~ Giordano Bruno ~

Kapittel 4

Under følger hva jeg skrev til Advokatforeningen 6. mars. 2019, som svar på løgner som ikke dugde helt;

«Hovedanliggende for min klage er at advokatfirmaet Grette ikke destruerte lydfilene slik jeg i mars 2017 fikk opplyst at de skulle gjøre. Det fremstår tvert imot som om de fortsatt er i besittelse av opptakene fra de konfidensielle intervjurundene mellom dem og meg i granskningsoppdraget de fikk av styret i Fretex Norge AS. Et annet anliggende er den godt begrunnede bekymringen for at Grette gjennom sine handlinger har gitt Fretex anledning til å bruke lydfilene ifm. oppbyggingen til rettssaken.

Som tidligere omtalt mottok jeg under den innledende rettsrunden mellom Fretex og meg, kopi av lydfilen vedr. mitt intervju med advokatfirmaet Grette fra 2017. 2-3 minutter ut i lydfilen hører man advokat Bjønness-Jacobsen si at filen vil bli destruert når referatet er ferdigstilt. Referatet ble ferdigstilt 27. mars 2017 og derfor vil jeg anta at rimelig tid for destruksjon burde vært senest utgangen av april 2017. Det fremgår forøvrig av databehandleravtalen pkt. 8. mellom advokatfirmaet Grette og styret i Fretex Norge, at advokatfirmaet skriftlig skal dokumentere sletting eller destruksjon.

I forrige skriv til Advokatforeningen viste jeg til prosesskriv fra Fretex 17/9-2018. Her skriver Fretex advokat Weltzien på side 3; «Undertegnede representerer formelt sett ikke morselskapet Fretex Norge AS, bare datterselskapet Fretex Miljø AS. Jeg har imidlertid vært i kontakt med styrelederen i Fretex Norge AS, Lindis Evja, og fått bragt på det rene at lydfilene fortsatt eksisterer, til tross for at det var meningen at lydfilene skulle destrueres ved overlevering av granskningsrapporten.»

To avsnitt lenger ned skriver Weltzien at Fretex er innstilt på å utlevere filene, men frykter at jeg vil bruke dem i min blogg. Fretex Norge AS har dermed kommet til at lydbåndopptakene kan gjøres tilgjengelig på annen måte, dvs at min advokat kan få lytte på dem i lokalene til NHO. Det ovenstående befinner seg i den kontekst som Weltzien fremfører i samme prosesskriv, nemlig at Fretex Norge AS er eneeier av alt underlagsmateriale til rapporten. Og alt sammen under overskriften «3.Lydbåndopptak». Prosesskrivet det henvises til mottok Advokatforeningen som vedlegg 2 til mitt forrige skriv.

Mer enn to måneder senere skriver Weltzien følgende epost til min advokat, Trygve Staff; «..Jeg viser til gårsdagens prosesskriv. Styret i Fretex har tidligere vært meget skeptiske til å utlevere lydbåndopptakene, som jeg tidligere har redegjort for. Jeg ser at du nå skriver at lydfilene kan sendes deg "under forutsetning" av at disse ikke overlates til Monsen. Som kjent er jo Fretex opptatt av at Monsen ikke skal ha anledning til å ta opp / kopiere disse filene. Da vi pratet i telefonen sist, oppfattet jeg at du ikke kunne innestå for Monsens (eventuelle) handlinger. Skal jeg oppfattet deg dit hen at det bare vil være du som lytter gjennom, eller skal Monsen være til stede? Jeg tror det vil være hensiktsmessig om vi snakker om dette helt konkret, før jeg henvender meg til styret i morselskapet med en forespørsel om utlevering på nytt. Passer det med en prat pr. telefon?»

Informasjonen fra disse skrivene gjør det lite sannsynlig at Fretex på disse tidspunktene ikke var i besittelse av lydfilene. Dersom de ikke var det, må det innebære at Weltziens prosesskriv til retten og henvendelser/invitasjoner til advokat Staff, bare var ren oppdiktning. Det er dog lite sannsynlig at en høyesterettsadvokat forholder seg så grenseløst lemfeldig og villedende til fakta, ikke minst med tanke på hva han med slik fremgangsmåte som advokat risikerer av konsekvenser for seg selv. Innholdet i disse skrivene er dessuten så presise at det ikke er sannsynlig at Weltzien kunne dikte det opp. Det er vesentlig mer sannsynlig at Fretex på denne tiden hadde kopier av lydfilene, kopier de i så fall måtte ha fått fra advokatfirmaet Grette. Det var også først etter at jeg anmeldte Fretex til datatilsynet for brudd på GDPR, at Weltzien skrev i et hastig (sent på kvelden, få timer før retten stengte for all videre skriftlig utveksling ifm rettssaken, som var berammet gjennomført fra 14. januar 2019) prosesskriv fra 21/12-2018; «Fretex Norge AS har ikke lydbåndene i sin besittelse.» Den uttalelsen sier lite annet enn at Fretex på dette tidspunktet ikke har filene, og altså bare ifølge Weltzien. Med tanke på Weltziens tidligere uttalelser, er det ikke sikkert man kan vektlegge de særlig tungt. Det ligger imidlertid ikke i hans uttalelse at Fretex ikke har hatt dem tidligere. Det fremgår heller ikke hva det er han bygger uttalelsen på, men mest sannsynlig er han blitt fortalt av styreleder Lindis Evja at de ikke har lydfilene (lenger).

Sett i lys av det som er kommet frem er det vanskelig å feste lit til muntlige og skriftlige forsikringer i ettertid fra styreleder Lindis Evja og konsernsjef Vestre, som begge dessuten er pådriverne for å få meg ut av Fretex, etter at jeg varslet på dem. Det var først etter anmeldelsen til Datatilsynet sent i desember at det kom innrømmelser fra Grette om at de fortsatt hadde lydfilene, men at de ikke hadde gitt Fretex noe slikt. Det er min antakelse at Weltzien opptrer noenlunde i tråd med god advokatskikk og gjengir forhold slik de faktisk har skjedd. Derfor forutsetter jeg at Lindis Evja uttalte det Weltzien refererte til i prosesskrivet. Spørsmålene blir da; hvordan kunne Lindis Evja 3 måneder tidligere fortelle Weltzien at lydfilene eksisterte, men at de skulle vært destruert? Hvordan kunne hun vite slikt uten å ha fått denne informasjonen fra Grette? Og hvorfor skulle Grette gi denne informasjonen til Fretex uten i den hensikt også å gi dem lydfilene?

I tillegg fremkommer det av Weltziens skriv at det er Fretex Norge AS og ikke advokatfirmaet Grette som kvier seg for å sende lydfilene til advokat Staff. Og til slutt er det kun Fretex og Evja som Weltzien nevner i forbindelse med eierskap til lydfilene. Han nevner ingenting om Grette i den forbindelse, hvilket ville være nesten tvingende nødvendig dersom Fretex hadde svart nei på Weltziens forespørsel til dem. Bakgrunnen for det er at advokat Weltzien (fra rettsbok etter planmøte) fikk i oppdrag å gjøre disse lydfilene tilgjengelig for advokat Staff. Se prosesskriv 17/9-2018 under overskriften «3.Lydbåndopptak». Det finnes i tillegg ingen dokumentasjon på at Weltzien gjennom disse månedene henvendte seg til Grette med noe slikt formål, nettopp fordi han etter å ha fått bekreftelse fra Fretex Norge, åpenbart ikke hadde behov for å lete videre. Dersom det virkelig forholder seg slik at Weltzien refererer til forhold som aldri har funnet sted, så vil det også kunne stilles spørsmål til hvordan han forholder seg til oppdrag han får etter avtale med domstolen.

Grette skriver for øvrig til et av intervjuobjektene så sent som 22/1-2019; «Jeg kopierer lydfilen over på en minnepinne og sender den til deg i morgen». Dette utsagnet og tilsvaret til advokat Johansen fra 27/2-2019 (som ikke omtaler en endelig destruksjon av filene), kan få en til å undres om originalene kanskje fortsatt lever i beste velgående? Jeg reagerer også sterkt på påstanden til Svein Ruud Johansen hvor det fremføres at lydfilene ikke inneholder andre opplysninger enn det som fremkommer av referatene. Intervjuene varte i flere timer, mens referatene kan leses på 10 minutter. Det er bare av den grunn helt opplagt at det kan forefinnes mange sensitive opplysninger gitt under intervjuene, som ikke er med i referatene. Opplysninger som kan være meget verdifulle for Fretex som saksøkt i rettsprosessen mellom dem og meg. Det er et alvorlig forhold og det er advokatfirmaet Grette som har det uomtvistelige ansvaret for destruksjon av lydfilene i tråd med lover og regler (GDPR) og inngåtte avtaler. Deres håndtering og ikke minst det at Bjønness-Jacobsen under intervjuet forteller meg at lydfilen vil bli slettet straks referatet er klart, er beviselig lov/avtale-stridig, også all den tid filene fortsatt må antas eksisterer, i alle fall eksisterte de frem til 23/1-2019. Det er som vist ovenfor vesentlige og sterke argumenter for å hevde at Fretex Norge har mottatt kopier av filene og siden ansvaret for behandlingen ligger hos Grette, er det også de som må ha bevisbyrden for at slikt ikke har skjedd. Det er uholdbart at forsikringer og påstander i ettertid skal gjelde som bevis for deres uskyld. Og uansett er det uomtvistelig bevist at lydfilene eksisterte i langt over ett år etter at Bjønness-Jacobsen under intervjuet, informerte om at de skulle destrueres når referat var ferdigstilt. Handlemåten og skrivene referert til ovenfor, har avdekket en potensiell situasjon som jeg har måttet forholde meg til som noe svært negativt i min siste fase inn mot rettssakens første runde. Om Fretex reelt sett hadde tilgang til filene eller ikke er strengt tatt ikke poenget. Poenget er at advokatfirmaet Grettes lov- og avtalestridige behandling av lydfilene la grunnlaget for denne min opplevelse av hva som har foregått.

Jeg legger merke til at Grette vedlegger kjennelsen fra tingretten, men forstår overhodet ikke relevansen. Lydfilene var aldri tema i tingretten, selv om de kan bli det i en sannsynlig anke.

Avslutningsvis ønsker jeg å påpeke at grunnen til at jeg ikke har innklaget Grette for å ha utarbeidet et bestillingsverk, er at jeg ikke var klar over tidsfristen på 6 måneder. Rapporten ble ferdigstilt i juni 2017. På den annen side er det ganske åpenbart at dersom jeg vinner frem i lagmannsretten, vil Grette og deres «granskningsrapport» bli behørig behandlet. Jeg sitter selv på grunnlaget som rapporten etter Grettes påstand er bygget på, og kan derfor (dersom det er ønskelig for Advokatforeningen) bevise at rapporten er grundig tilpasset det utfallet styret i Fretex Norge AS så seg best tjent med. Advokatfirmaet har fakturert nærmere 3 millioner kroner for oppdraget, og det er ikke til å legge skjul på at deres konklusjoner i denne granskningsrapporten har påført meg personlig en stor skade. I tillegg vil jeg påpeke at inntil det foreligger en dom fra lagmannsretten som jeg håper og tror vil være mer i tråd med varslerparagrafene og forarbeidene til disse, fremstår Grettes «gransknings»rapport også som skadelig og villedende for varslingsinstituttet som sådan.»

Før de kommer med et tilsvar må en anta at Gretteadvokatene i løpet av de nærmeste 14 dagene tar en aldri så liten prat med sine klienter. De vil i tråd med sin natur forsøke å finne en utvei, men det vil de få problemer med.

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #grette #advokatskikk #advokatklage #gdpr #personvernloven #datatilsynet


Har du noe på hjertet?

Har du noe på hjertet du ønsker å formidle, lite eller stort? Send ditt bidrag på inntil 1.000 ord til monsen@revelje.no.

Tankevekkende søndagsinnlegg, kommentarer og debatter i en saklig ramme er velkomne og ønskelige ingredienser for å gjøre bloggen til en levende, avslørende, utfordrende, holdningsskapende og samfunnsnyttig Revelje!