72. Tilsynsutvalget for dommere - del 2

24.05.2020

"Jeg ser ikke på meg selv som en pessimist i det hele tatt. En pessimist er en som venter på at det skal begynne å regne. Selv føler jeg meg våt til skinnet."

~ Leonard Cohen ~

Varsleren i Fretex - del 72

Så har Tilsynsutvalget for dommere kommet med en liten oppmuntring. Om den er verd noe gjenstår selvfølgelig å se, og sant å si er det pessimismen som råder. Likevel består den lille oppmuntringen av et skriv fra dette tilsynet. Et skriv som først bekrefter mottakelsen av klagen på hoveddommer Haug-Hustad, hvilket er oppmuntrende nok for en som ikke venter seg noe, og deretter ytterligere noen forhold som synes å fortjene et måteholdent gledesgrynt

Det første forholdet er forsåvidt ikke noe å grynte begeistret for, men ettersom forventningsnivået er på «all time low» tar jeg det med stor fatning. Tilsynet skriver; «Deler av klagen synes å gjelde forhold som Tilsynsutvalget ikke har myndighet til å vurdere». Dette begrunner tilsynet med henvisning til § 236 i domstolloven, som sier noe om at de ikke kan vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen. Det vil si hvis et forhold kan brukes i anke eller til gjenåpning, kan tilsynet ikke vurdere dette.

Selv om tilsynet ikke redegjør for hvilken del av klagen de referer til, antar jeg med all min stoiske ro at det omhandler dommer Anne Cathrine Haug-Hustads utvilsomt uredelige anvendelse, fremføring og fortielse av bevis. At slik manipulasjon ikke ligger innunder tilsynet, er etter min mening underlig. Hvorfor skal lett påviselig bevisst uredelig saksbehandling, ligge innunder ankeprosesser? Det er vesens forskjell mellom å vurdere dokumenterte bevis opp mot hverandre og deretter avsi en kjennelse etter beste skjønn, og det at dommeren selv aktivt konstruerer «bevis» og dessuten tilpasser/skjuler øvrig bevisgrunnlag for å få en kjennelse til å passere slik vedkommende selv vil? Tilsynet skriver avsluttende om forholdet de mener de ikke har myndighet til å vurdere; «Deler av klagen vurderes på dette grunnlaget avvist».

Det generelle forholdet som derimot fortjener et forsiktig mumlende «hurra», er at Tilsynet for dommere skriver; «Deler av klagen..». Med andre ord må jo det bety at Haug-Hustads fortielse om sin rolle som regjeringsadvokat under Siemenssaken, er relevant for tilsynet. Det skulle egentlig bare mangle at dette ble tatt til følge, men mine opplevelser er hittil preget av den største vantro over systemet. Det som etter alle mine negative erfaringer vil overraske meg, er om jeg i løpet av denne varslingssaken skal få oppleve mennesker som oppfører seg rakrygget, rett og redelig, og i tråd med embetsrollene de skal utfylle.

Haug-Hustad faller utvilsomt igjennom, og ved at hun la skjul på sin fortid handlet hun altså i strid med § 108 i Domstolloven, som sier; «Dommer kan heller ikke nogen være, når andre særegne omstendigheter foreligger, som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet. Navnlig gjelder dette, når en part av den grunn krever, at han skal vike sete».

Jeg ville straks krevet en annen dommer, og særlig ettersom det også omhandler hoveddommeren, dersom jeg hadde kjent Haug-Hustads bakgrunn. Hun har endatil unnlatt å informere om at hennes mann også var regjeringsadvokat i denne tiden, og fortsatt er det! Disse siste opplysningene burde alene være nok til å kunne kreve Haug-Hustad fjernet som dommer i min sak mot Fretex.

Hadde hun og hennes manns bakgrunn vært kjent for meg før saken gikk for lagmannsretten, ville jeg hatt langt bedre grunnlag til å se mine muligheter ved en anke. Først ville jeg naturlig nok bedt domstolen å fjerne henne som dommer i min sak. Om det ikke hadde blitt tatt til følge, hadde jeg trukket anken. Beslutningen ville nemlig hvilt på den allerede etablerte og perplekse mistilliten til tingrettsinstansen og den behandling varslingssaken fikk der, i tillegg til den mistilliten jeg ville fått til domstolen som institusjon, dersom den ikke engang hensyntar en underlegen parts berettigede ønske om trygghet for uhildet saksbehandling. Ettersom min omtale av regjeringsadvokaten, både i media og i boken «Muldvarp i Siemens» var svært negativ, ville et avslag om dommerbytte fremstått som særdeles illevarslende. Ved å skjule sin regjeringsadvokatfortid, frarøvet Haug-Hustad meg muligheten til å foreta valg på tilstrekkelig grunnlag. I stedet ble jeg ledet inn i en rettsprosess, hvor jeg åpenbart skulle pines gjennom to nye svært anstrengende og vanvittig kostbare uker i rettsalen, og med et forhåndsbestemt og svært urimelig utfall av hoveddommer Anne Cathrine Haug-Hustad. I et rettssamfunn som i Norge er dette et utrolig overgrep!

Det siste forholdet i skrivet, som følgelig fortjener et mer hørbart «hurra», er at Haug-Hustad er pålagt å svare Tilsynet for dommere. Om ikke annet har hun nå en sak på seg, og vil ganske sikkert oppleve et ubehag som hun absolutt fortjener. Det er neppe sannsynlig, men kanskje fører klagen til at hennes dommerpraktisering blir mer belyst enn hun setter pris på. Om det ikke redder meg, så kan det kanskje redde andre..

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #varslervern #forsvarligvarsler #aktsomgodtro #fretex #frelsesarmeen #siemens #tilsynsutvalgetfordommere