6. Sabotasje

23.05.2018

Varsleren i Fretex - Del 6

Desember 2016 - januar 2017

«FYTTEGRISEN! Er det MULIG!??» Klokken er nesten ti på kvelden og jeg dirrer av overraskelse, sinne og fortvilelse. Det ukontrollerte utbruddet har fått Margrethe til å løpe ned trappen fra andre etasje. «Hva er det som skjer?» det er nesten så hun roper. «Jeg har nettopp fått en epost fra advokat KJO. De pelsene har sabotert hele granskningen!». Jeg setter meg tungt og kraftløst ned i sofaen. Etter at Margrethe har satt frem et glass vann begynner jeg å forklare. Advokat KJO mottok for to dager siden et skriv fra gransker Erling Grimstad i BDO. Grimstad informerer at han vil trekke seg fra granskningsoppdraget. Styreleder TN har uten å blunke sabotert styrets vedtak om prosess og gjennomføring av granskingen. Han anklager meg for å ha presset igjennom at BDO fikk oppdraget, hvilket er riktig. For meg, de øvrige varslerne og de tillitsvalgte var det kun vår varslingskanal vi hadde tillit til. Styrelederen på sin side ønsket å løse det hele lenger opp i frelsesarmeenhierarkiet, hvor han selv tilfeldigvis sitter. Det alvorlige er imidlertid styrelederens påstand om at det kan være en knytning mellom BDO og meg. Grimstad reagerer sterkt på at denne tvilen skal komme i etterkant av et vedtak i styret, og enda sterkere reagerer han på at det skal være en relasjon til meg. Han skriver blant annet; «Min vurdering av styreleders innsigelser er at disse beror på en antakelse om en mulig kontakt mellom meg og Monsen som ikke har rot i virkeligheten. Likevel rokker slike spekulasjoner ved min uavhengighet, integritet og hederlighet som advokat».

Det er lite sannsynlig at styrelederen har kommet med et slikt dødsstøt til granskningen, uten støtte fra advokat KJO og de andre frelserne i styret. Advokat KJO har ikke mindre mistenkelig, ventet to hele dager før han sendte informasjonen til alle i styret. Jeg antar frelsesarmeens styremedlemmer antakelig har fått nyheten tidligere. Nå skjønner jeg hvorfor det gikk så lett på styremøtet i oktober. Det er ikke vanskelig å sabotere en granskning, i hvert fall ikke hvis flertallet i styret ønsker det. Det gjør vondt i magen å tenke på hvor naiv jeg har vært. Neste styremøte er om en uke og videre behandling er selvfølgelig utsatt til da. Det har tilsynelatende advokat KJO bestemt.

15. desember er jeg den først ankomne til møtet og setter meg i stolen nederst i hjørneenden av møtebordet. Jeg registrerer at de andre stolene fylles opp én etter én av styremedlemmer med muntre stemmer og løs prat. Til slutt, når alle er ankommet, er den muntre stemningen for meg blitt til en falsk tone som presser seg på den eneste ledige stolen i rommet, tilfeldigvis stolen ved min side. Med god avstand mellom meg og mine fiender er møtet satt. Slike hersketeknikker har jeg opplevd før og det virker, selv om jeg er klar over hva som utspiller seg.

Før varslingssaken snakker konsernsjef TIV om behovet for å analysere og utrede alternative modeller for organisering av Fretex. Jeg har vært spent på punktet fra det ble meldt inn av konsernsjefen. Men i sitt forslag til vedtak virker det hele ganske uskyldig. Styret godtar forslaget og innstilling til ny organisering skal legges frem for styret senest i juni 2017. Det er vanskelig å ha innvendinger til ønske om analyser og utredninger, men med disse menneskene vet man aldri. Det er ikke sjeldent at forhold rundt organisering blir veldig presserende etter varsling på ledelse.

Mens jeg utover i møtet grubler på innspillet om organisering registrerer jeg fjernt hvordan styremedlemmene fra Frelsesarmeen i sterke ordelag kritiserer Erling Grimstad, både for det han skrev og for andre ting jeg ikke helt får med meg. Det er imidlertid ingen som kritiserer styreleder TN for hans illojalitet mot styrets beslutning eller insinuasjonene han kom med mot både BDO og meg. Det hele virker kvalmende samstemt. Etter at styret gir sin tilslutning til lønnsøkning for konsernsjefen, leverer TIV julegavekort til hvert enkelt styremedlem. Kvalmen blir enda mer påtakelig og jeg forlater straks møtet uten å si ett ord. Jeg hører noen som roper adjø etter meg og litt latter får jeg også på veien. Nedbrutt og uten energi skriver jeg senere på kvelden en epost til styret med innvendinger til utidighetene i dagens møte. Disse ønsker jeg å få protokollført, og selv om advokat KJO bekrefter at mine innspill skal tas med i neste styremøte tviler jeg på at det skjer. Det virker som lovens krav til styrets virksomhet følges dersom de kan brukes til fordel for frelserne i styret. Er de til ulempe sparkes de bare vekk som en stein i veien.

Tre dager før julaften mottar jeg hilsen fra sosialsjefen i Frelsesarmeen, som også er en av frelserne i styret; «Kjære samarbeidspartner. Takk for et godt samarbeid i 2016. Vi ønsker dere en velsignet julehøytid og alt godt for det nye året». Jeg har en sterk følelse av at sosialsjefen sammen med de øvrige i styret og konsernledelsen, vil sørge for at det ikke er noe godt som venter meg i det nye året. På juleaften får jeg en flott tilleggsgave fra min åtte år yngre bror, Jan. En orientering og veiledning til NAV sine sider for arbeidsledige, med Jans personlige og mer detaljerte tøyseforklaringer i tilfelle jeg har tungt for det. Mine flotte sønner Tobias og Andreas sitter nærmest på toppen av sine gaveberg og ler hjertelig. Selv sliter jeg noe mer med latteren, jeg er jo sikker på at varslingen vil lede til noe slikt om ikke så alt for lenge. Men på julekvelden har jeg ikke tenkt å lufte den slags bekymringer.

Én uke inn i 2017 blir jeg av økonomisjef LL i Fretex Norge kalt inn til et obligatorisk styrekurs for «nye» medlemmer. Styrekurset gjennomføres av advokat KJO og økonomisjefen. Kurset er mangelfullt angående hvilke rettigheter de ansattvalgte styremedlemmene faktisk har i styret. Det er egentlig en absurd forestilling som får meg til å tenke på Russland. Det blir raskt klart at arbeidsgivers styremedlemmer som også er de øverste beslutningstakerne i virksomheten, ikke bør være kursholder for ansattvalgte styremedlemmer. Advokat KJO avslutter kurset med å si at dersom et medlem er uenig med flertallet i styret, kan vedkommende alltids trekke seg. Jeg lurer ikke mye på hvem han først og fremst sikter til.

Få dager senere er advokat KJO på banen igjen. Han vil straks ha styrets fullmakt til å kontakte NHO/Abelia for å få satt på en ny gransker etter den vellykkede sabotasjen. Dersom styrets medlemmer skulle ha forslag til hvem som skal granske videre, vil han ha svar innen kl. 10 00 allerede påfølgende morgen. Jeg mumler innbitt noe om «operasjon granskningskontroll», mens jeg leser videre hvordan sosialsjef og nestleder i styret LE, straks sier seg enig i advokatens plan. Fra mitt lille kontor hvor andre arbeidsoppgaver har blitt satt på vent, svarer jeg KJO og sosialsjef LE at det er uakseptabelt for varslerne og de tillitsvalgte at arbeidsgivers advokater skal stå for dette, og skriver videre at det er styret som er ansvarlig for at BDO måtte terminere sin granskning. Som følge forventes det at de tillitsvalgte får foreslå nye kandidater og dessuten får prioritet foran styrets forslag til gransker. Nestleder LE mener påstandene mine er svært urettferdig. Hun viser i den forbindelse ikke til hva det er jeg påstår, men kanskje gjelder det styrets sabotasjeaksjon. Når jeg ber henne svare på hvorfor det jeg hevder er urettferdig, svarer hun i stedet at det er hennes ønske å drøfte saken på styremøtene og at hun ikke vil kommentere flere mailer i denne sammenheng. Det skjønner jeg godt at hun ønsker, i styremøtene er det jo hun og de andre frelserne som har kontrollen.

Først etter styrekurset fikk jeg styreinstruksen oversendt fra konsernsjefen med beklagelse over at det hadde tatt så lang tid. Her står en ordlyd som gir meg rett til å kreve utlevert dokumentene som styreleder TN og konsernsjefen delte ut til medlemmene i det klanderverdige styremøtet på Gardermoen. Er det derfor konsernsjefen ikke har gitt meg styreinstruksen før nå? Jeg er ikke sen om å sende utleveringskravet til advokat KJO. I hans svar som han må bruke tre dager på, reduserer han sin egen rolle til plutselig å bare være en tilrettelegger og kontaktperson. I følge seg selv har han ingen myndighet til å utlevere denne dokumentasjonen. I sin rolle som saksordfører har han allerede glemt den tidligere aksjonen han initierte for å få meg fjernet fra saksbehandlingen. Jeg kan ikke huske å ha møtt en person med mer fleksibel hukommelse enn ham. Styremedlemmet JR har en gjesteopptreden med et fromt innpakket innspill om ikke temaet «Kommunikasjon og tillit i styret» kan komme på styrets dagsorden? Igjen er det selvfølgelig meg og min konfronterende stil han og de andre ønsker til livs. JR har i tillegg lyst til å dele sine tanker og opplevelser om dette. Hans tette og falske «hjelp» til varsleren BU, forut for og underveis i BU sin sak, er nok ikke en del av tankene han ønsker å dele, verken med meg eller de andre i styret. Det vil imidlertid bli kjent ved en senere anledning.

Selv om frelserne i styret forsøker å protestere, kan de ikke forhindre at jeg får utlevert dokumentasjonen fra det kritikkverdige møtet på Gardermoen 8. september. Men det måtte ta styreleder hele fem dager, før jeg mottok grunnlaget for den «grundige» behandlingen av BU som endte i en ydmykende exit ut av Fretex. Rundt halvparten av dokumentene har lite og ingenting med saken å gjøre. Resten er overfladisk og mangelfullt og kan ikke kaste lys over hvorfor BU måtte forlate Fretex. Det er en gåte hvordan styret kunne hevde at saken var grundig gjennomgått. I skriv til styret ber jeg om forklaringer, men verken den fromme JR, advokat KJO, sosialsjefen eller de andre er nå interessert i å ytre ett eneste ord om det som skjedde i dette styremøtet. De siste dagers klare bevis for den rettsløse prosessen BU ble utsatt for, forbigås i stillhet av disse frelsesarmeens ledere i Norge. Jeg ser for meg hvordan BU kan sammenlignes med hovedpersonen i Kafkas roman «Prosessen», hvor Josef K i fortvilelse spør sine anklagere; «Hva er jeg anklaget for?».

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #Fretex