4. Fra vara til fullverdig styremedlem

09.05.2018

Varsleren i Fretex - Del 4

September 2016

Jeg ser leende på stesønnen min, Andreas. Han har nettopp fortalt en historie som har fått både kona Margrethe og min andre sønn, Tobias til å kaste seg bakover i latter. Ved siden av Tobias, bare centimeter fra utkanten av bålstedet ligger 120 kg hund fordelt på to individer, tilfredse og sammenkrøllet etter kveldens matøkt. Vi er samlet i skogen med fullmånen lysende over oss. Tispen Asena gløtter av og til mot oss med to reflekslysende øyne, det kunne hende det kom seilende en godbit eller to, hvilket jo er en ganske vanlig foreteelse. For meg er slike enkle gleder med de man er glad, hva livet i større grad burde handle om og det jeg vil minnes når jeg blir gammel og skrøpelig. Men selv om det er aldri så kos lar jeg likevel tankene vandre noe ufrivillig i en mindre hyggelige retning.

Med unntak av ett styremedlem har mine skriv til Fretexstyret blitt totalt ignorert. Med anelsen av et smil i munnviken ser jeg for meg hvordan ledelsen i Frelsesarmeen, som også utgjør majoriteten i styret, må ha satt bordbønnen i halsen etter dette ene styremedlemmets krav om snarlig saksbehandling. Selv om det sikkert medførte en hektisk kommunikasjon mellom bekymrede frelsere, kunne de ikke lenger møte problemet med taushet. To dager senere ble møtet gjennomført på Gardermoen. Den inhabile styrelederen ledet det hele i samarbeid med konsernsjefen og hans advokat. Papirer ble levert ut og samlet inn igjen av styreleder. De det var varslet på fikk fremføre sine versjoner mens varsleren BU ikke var invitert. Styret konkluderte med at det var et grundig og godt møte og at BU hadde fått en forsvarlig behandling.

Dagen etter får jeg imidlertid høre en annen historie fra styremedlemmet som hadde fremmet saken. Vedkommende kunne fortelle at opplevelsen ikke minnet mye om en forsvarlig saksbehandling. Utlevering og inndragelse av dokumentasjon på under en time gjorde det umulig å få oversikt, dessuten fremstod det som at styreleder og konsernsjef hadde hele regien. Styremedlemmet mente utfallet av møtet virket avtalt på forhånd, hvilket medførte at saken ble klubbet igjennom uten innsigelser. Etter denne oppsummeringen skrev styremedlemmet til styrelederen at hun trakk seg fra vervet. Med et slag ble jeg forfremmet fra varamedlem til fullverdig styremedlem. Ordet «fullverdig» er kanskje en overdreven betegnelse for ansattvalgte medlemmer i denne forsamlingen. Fullverdig er man kun dersom man representerer eier, Frelsesarmeen. De fleste var nok klar over at jeg med min nye status, ikke kom til å la varslingssaken til BU ligge. Mitt inntog betød at styremøtet på Gardermoen var en forgjeves forestilling og at de øvrige styremedlemmene igjen hadde mistet kontroll med situasjonen.

Tobias har kastet en velvoksen kubbe på bålet som eksploderer i en kaskade av glør. Jeg følger en glo som danser seg vei gjennom luften, og legger seg på buksen til Andreas. Det går et sekund før han merker den sviende varmen og får feid gloen bort. Men skaden er gjort, selv et par meter unna ser jeg hullet gloen har etterlatt seg. Andreas banner litt mens tankene mine vandrer videre.

Jeg har allerede merket meg at kommunikasjonen med den grå eminensen i Fretex Norge, har avtatt. Som økonomisjef i konsernet er LL min fagansvarlig, men jeg hører lite fra ham. At det har sammenheng med mine styreaktiviteter er jeg sikker på. Med styreleders utlevering av meg til konsernsjefen er saken ikke lenger begrenset til styret. Det er tette relasjoner mellom konsernsjefen, økonomisjefen og HR-sjefen og jeg har ingen illusjoner om at min innblanding ikke allerede er drøftet inngående. Alle tre var beviselig involvert i prosessen mot BU og ved at jeg nå fremstår som en trussel mot konsernsjefen og spesielt etter styremedlemskapet, er jeg ganske sikkert også en trussel mot de andre. Bildet ble nok forsterket da jeg fikk med ledergruppen i Fretex Øst-Norge til å be konsernsjefen forklare saken. Konsernsjef TIV nektet og begrunnet det i personalhensynet til BU. Avslaget oppfattet ledergruppen som en lite holdbar begrunnelse og vi valgte følgelig å varsle saken gjennom vår varslingskanal BDO.

Av flere forhold fokuserte vi først og fremst på at konsernsjefen innkalte BU til et møte som BU trodde gjaldt hans manglende tillit til TIV. Det ble imidlertid snudd til å dreie seg om TIVs manglende tillit til BU. Som en følge av at BU hadde henvendt seg til styreleder fikk han to valg av TIV. Begge omhandlet avslutning av arbeidsforholdet. I «referatet» som konsernsjefen hadde fått hjelp av HR-sjef IH til å utarbeide, fikk BU to ukers frist til å svare på hvilket alternativ han ville gå for. Etter møtet varslet BU enda engang til styreledelsen og denne gang om det utilbørlige møtet. Han ba innstendig om en konfidensiell behandling, og skrev at dersom TIV fikk vite at han igjen kontaktet styreledelsen ville han sikkert bli sparket. Styreledelsen ignorerte BU sin bønn og informerte straks TIV. Konsernsjefen skrev deretter en epost hvor butikkjedesjefen fikk beskjed om at siden han på nytt hadde gått til styreledelsen var tilbudet at BU fratrådte stillingen sin.

At ledelsen i Frelsesarmeen og Fretex i sin personalhåndtering er råere enn Siemens hadde jeg ikke forestilt meg. Jeg har fortsatt en del illusjoner igjen men jeg får god hjelp til å skrelle dem bort, lag for lag som på en løk. I motsetning til Siemens trenger ikke Frelsesarmeen noen bedragerisak som motivator for å gå løs på sine ansatte. Her holder det med et ønske om å bli kvitt en person som er kritisk til øverste ledelse. Med mitt engasjement er det liten tvil om at jeg vil få merke noe tilsvarende.

I begynnelsen var jeg redd for konsekvensene, men det har avtatt betraktelig. Her jeg sitter rundt et stort og varmt bål med familien føler jeg meg ganske sterk. Dessuten er ikke Fretex noe i nærheten av Siemens, verken hva gjelder styrke eller posisjon i norsk næringsliv. Jeg behøver neppe å påregne noen drapstrusler heller. Likevel, selv om Frelsesarmeen er betydelig mindre skremmende enn Siemens, vet jeg at påkjenningen vil bli stor og større enn hva jeg føler i dag. Med varsling på dette nivået er det for eksempel nærmest rutine at jobben går fløyten

Margrethe sier noe, tydeligvis henvendt til meg. Jeg nikker og smiler over bålrøyken uten å få med meg et eneste ord. Akkurat nå er jeg helt andre steder og tenker på personalbehandlingen BU ble utsatt for. Det grundig rettsløse styremøtet på Gardermoen medførte at BU ble like grundig ekspedert ut av Frelsesarmeen. Det vanket ingen feiring og tale for hans 25 år i virksomhetens tjeneste, bare lukkede dører, taushet, ydmykelse og en uberettiget skamfølelse på hans siste tur ut av Frelsesarmeens hovedkvarter i Oslo. Jeg har for lengst tatt opp med kona at sanksjonene mot meg trolig vil ligge på samme nivå etter hvert som denne saken skrider frem.

Når man varsler på øverste ledelse i et selskap, ser man raskt hvor lite hjelp det er i virksomhetens varslingsrutiner. Ledergruppens varsling ble videreformidlet av BDO til styret i Fretex Norge, hvilket er i henhold til prosedyren. Men når styret som mottaker og behandler av varselet også er en del av forholdet det varsles om, er det liten grunn til optimisme. Etter ledergruppens varsling, tok det ikke lang tid før styrets nestleder LE, kom med sin anbefaling til videre saksbehandling. I tråd med styrelederens ønske ville hun sikre en uhildet behandling ved å løfte saken opp til eier. At både hun selv og styrelederen også sitter som øverste representanter for eier, fant hun ikke bryet verd å nevne. Hadde hun fått til denne løsningen kunne Frelsesarmeens styrerepresentanter i Fretex Norge i ro og mak konkludert akkurat slik de ville, uten brysom innblanding fra meg og tillitsvalgte i Fretex. Det er nesten beundringsverdig hvor utilslørt frekt disse menneskene går frem.

Med de tillitsvalgtes hjelp torpederes denne muligheten og styret blir i flere sterkt argumenterende skriv lagt under press for at BDO, vår varslingskanal, skal få behandle saken. Det er ikke sikkert det fører frem men det blir vanskelig for styret å komme utenom de ansattes krav og ønsker, uten å avsløre sine egentlige hensikter for tydelig. Avgjørelsen faller i neste styremøte om ca. to uker. Det er tøft og slitsomt å konstant forsøke å tvinge igjennom en mer forsvarlig prosess og behandling av BU sin sak, og ikke minst av ledergruppens varsling. Grublerier om strategiske valg og motsvar gjør noe med den generelle tilværelsen. Dette har pågått i noe som føles som en evighet allerede og likevel har jeg ennå ikke deltatt i et eneste styremøte. Jeg aner ikke engang hvordan flere av styremedlemmene ser ut. Jeg gruer meg til møtet og frykter for at evnen til å fremføre både budskap og strategi vil lide kraftig under presset. Jeg vet at de øvrige i styret ikke vil være spesielt vennlig innstilt, og alle vil trolig stå i kø for å forsøke å slå argumentene mine i hjel.

Kommunikasjon og argumentasjon er mye mer likestilt gjennom den skriftlige arenaen. I én mot én, hvor man møtes etter tur har jeg lite problemer og føler tydelig på et argumentasjonsmessig overtak. Det er selvfølgelig derfor jeg aldri får noe svar tilbake fra de andre i styret. Men i et styremøte er dynamikken helt annerledes, her vet jeg at det vil bli meg mot en samlet motpart og min evne til å argumentere blir sannsynligvis torpedert ganske ettertrykkelig. Det vil være de andre med styreleder i spissen, som bestemmer regien og det hele vil attpåtil innledes med en from lovprising av vår allmektige Gud. Falskheten jeg kjenner på er ubeskrivelig ekkel.

Etter prosessen med Siemens hadde min tiltro til andre mennesker falt voldsomt. Med åtte år i Fretex Øst-Norge hadde jeg likevel fått tilbake mye av troen takket være mange varme, omtenksomme og dyktige ansatte og frivillige i bedriften. Følelsen av å være med og arbeide for at andre skal få tilbake håpet og troen på at livet ikke behøver å ende opp i rennesteinen, bak gitteret eller i en løkke, er mangfoldig ganger mer verd enn mye penger. Men de siste måneders hendelser har allerede rasert mye av den gode følelsen. Det er ikke lenge siden jeg var stolt av Fretex sin visjon; «Vi gir folk grunn til å tro på fremtiden». Nå høres det bare falskt ut og jeg hater det!

Heldigvis står jeg ikke alene. Jeg har en familie som vil vite av meg, med ungdom som i beste sendetid gjerne tilbringer tiden ved et bål og deler prat og latter med oss foreldre. Det er ikke alle forunt. Naturens egen lommelykt henger over oss mens vi muntert og støyende setter nesen hjemover. Fretexvarslingen er for en stakket stund lagt til side.

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #varslerombud #hms #Fretex