26. En for alle og alle hver for seg

10.10.2018

Varsleren i Fretex - Del 26

September/oktober 2017

Dagen etter det fatale og helt forferdelige styremøtet klorer jeg ned et notat. Det vil jeg så inderlig ha tilført i protokollen for mitt saksfremlegg. I notatet beskriver jeg den umulige overmaktsituasjonen frelserne i styret og konsernsjefen utsetter meg for i styremøtene, og at det nettopp er derfor de alle vil ha sakene drøftet der. Der kan de nemlig «drøfte» så usaklig de bare vil og dessuten unnlate å svare på spørsmål de ikke har lyst til å besvare, og gjennom unison samstemthet sikre at jeg ikke får tatt særlig til motmæle. Pr. epost får de jo ikke utøvet den slags hersketeknikker, ulveflokken fungerer ikke etter formålet når de må forholde seg til meg etter tur. Det er derfor mine eposter møtes med taushet. Det er selvfølgelig feigt og forkastelig, men det hjelper ikke meg stort. Realitetene er harde og var jeg tidligere i tvil om min tid i Fretex snart er omme, så behøver jeg ikke lure på det nå. I notatet viser jeg videre til løgnene til advokat KJO og dessuten hvordan saksfremlegget mitt ble fullstendig sabotert. Jeg tar opp styrelederens absurde fremstilling av meg som den trakasserende part og konsernsjefen som offeret. Notatet avsluttes med at jeg som varsler blir møtt med taushet, usannheter, negative prosesser og negativ forskjellsbehandling. I første omgang vet jeg at dette ikke hjelper det minste for annet enn å få ut litt frustrasjon, men det fungerer likevel som dokumentasjon. Kanskje vil det være til hjelp på ett eller annet tidspunkt?

Fire dager senere sender konsernsjef sin protokoll fra styremøtet. Mitt saksfremlegg er som ventet fullstendig anonymisert. 2,6 millioner kroner i advokatsalærer til advokatfirmaet Grette for noen få ukers arbeid, omfattende konsulentbruk og dyre og luksuriøse reiser reduseres til de intetsigende og ufarlige merkelappene; «sak» og «enkeltposter». 

Konsernsjefen skriver;

«SAK 39/17: SPØRSMÅL FRA STYREMEDLEM PER YNGVE MONSEN

Styret hadde fått tilsendt en sak fra styremedlem Per-Yngve Monsen hvor han har bedt om detaljerte oversikter over kostnader knyttet til enkeltposter. Styret diskuterte saken.

Vedtak: Styret ser ikke at dette har noen konsekvenser for omdømmet og har ikke behov for å vite mer om konkrete kostnader i enkeltsaker. Styret ber om at administrasjonen tar opp punktene vedrørende reisevirksomhet og konsulentbruk som generelle saker og diskuterer under behandlingen av risikovurdering. Styremedlem Per-Yngve Monsen er uenig i vedtaket og vil ha notert at han ikke får den informasjonen han har bedt om. Per Yngve Monsen vil gå videre med denne saken. Per Yngve Monsen vil utarbeide et notat til denne saken.»

Jeg tror ikke folk forstår hvor vanskelig det er å stå i slike saker. Jeg må innrømme at jeg selv har klart å glemme hvor vanskelig det er. Det begynner å bli noen år siden Siemens-saken men nå kjennes det nesten som om det var i går. Følelsene fra den gang kommer veltende over meg og pulsen blir straks ujevn. For ti år siden hadde jeg ikke diafragmaparese, men det kjenner jeg virkelig at jeg sliter med nå. Pusten høres ut som den kommer fra en hval i strevet etter å forsøke å presse ned nok oksygen i lungene. Det er liten tvil om at denne KOLS-lignende tilstanden er noe jeg kan takke varslingen for og da først og fremst den mildest talt stemoderlige behandlingen den har fått av konsernledelse og lederfrelserne i FA. All energien som har gått med i forsøket på å bekjempe en mye større og svært utrivelig motstander, mens jeg samtidig har måttet levere til tider temmelig krevende arbeid som administrasjonssjef, har blitt for mye. Kropp og sinn tåler ikke mer og med legens hjelp får jeg etter hvert et sårt tiltrengt pusterom.

Det meste av september går med til ekstrem sosial omgang med hunder, steinrøyser og trær. Praten går livlig i hodet mens jeg tilbringer dagene for meg selv i skogen. Jeg forsøker å finne tilbake til noe av styrken og roen og pusten blir bedre. Derfor er jeg tilbake på jobb den første uken i oktober, men følelsen av å være alene og den stadige jobben med å undertrykke en sterk nederlagsfølelse sender meg igjen ned i kjelleren. Det hele ble ikke lettere etter at min leder sendte ut en epost til alle ledergruppene i konsernet, med forsikringer om at ledergruppen i Fretex Øst-Norge stiller seg bak omorganiseringen og uten skygge av tvil vil arbeide for at den blir best mulig gjennomført. Jeg er selv medlem i denne ledergruppen, i alle fall var jeg det, og som de alle er klar over har jeg brukt mye tid og krefter på å avdekke sammenhengen mellom varslingen på konsernledelsen og omorganiseringen. Da gjør det ganske vondt å få en slik epost. Slik jeg ser det feier skrivet hele problemstillingen under teppet, i tillegg til å henge meg ut til tørk. Gjennom mange års samrøre er jeg blitt oppriktig glad i ledergruppen min og daglig leder i Fretex Øst-Norge. Jeg var tidlig innforstått med at etter hvert som mørke skyer tårner seg over varslingen, ville mine medvarslere kanskje gradvis ønske å trekke seg og jeg nevnte det til og med for dem. Jeg vet hva slike saker gjør med folk, da jeg har opplevd det før på nært hold. En ting er å trekke seg stille og forsiktig ut, men en epost med slik uforbeholden logring har skapt en avstand jeg trenger tid på å fordøye. Når vi alle vet at konsernsjefen har handlet i strid med arbeidsmiljøloven og selskapets kjerneverdier, er innholdet skuffende og leit å forholde seg til. En knyttet neve i fjeset hadde vært å foretrekke. Min litt romantiske forestilling om at vi kanskje ville klare å stå sammen, nærmest som Alexandre Dumas musketerer og kjempe mot uretten, var noe jeg likte å tro på. Men det er bare å konstatere at det ikke er musketerenes kamprop «En for alle, alle for en!» som gjaller i våre korridorer, men snarere et sus av fryktsom hvisking og tisking hvor alle er redde for om ham hvis navn ikke må nevnes, likevel får nyss om at så har skjedd.

Akk ja, for å få helsen tilbake må jeg bort fra hele Fretex, og det ganske sikkert for en lengre periode. Mens jeg fredag ettermiddag går ut kontordøra tenker jeg at min siste arbeidsdag i selskapet kanskje er over. Sannsynligvis får jeg ganske snart et kort brev med innkalling til et drøftelsesmøte etter § 15-1. Konsernsjefen har nok lært litt etter tabben med BU, og vil denne gang sørge for at de formelle prosedyrer følges på korrekt måte. Sluttresultatet vil uansett være et nytt brev hvor det vil stå svart på hvitt og selvfølgelig med noe annen ordlyd, at jeg har fått sparken. Prosessen vil bli lik den jeg ble til del av Siemens, etter varslingen om ledelsens overfakturering av Forsvaret. Omorganisering og bortfall av stilling ble min skjebne i Siemens og nøyaktig det samme har jeg blitt møtt med i Fretex. Dette er klassikeren som gjerne hentes frem når virksomhetsledelse skal omgå lovverket og straffe varslere som har våget å varsle på dem. 

#varsling #varslerombud #varslervern #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #hms #fretex #frelsesarmeen #grette