18. Kongen på haugen

15.08.2018

Varsleren i Fretex - Del 18

Juli 2017 (fjerde del)

Internrevisoren i Frelsesarmeen gikk i samme rettslæreklasse som meg en gang på åtti-tallet og vi har felles bekjente. I tillegg trente vi på samme sted nede i gamlebyen i Oslo og har alltid vært på hils og gjerne utvekslet noen ord i samme slengen. Etter å ha sett MP spasere vekk fra gamle Edderkoppen Revyteater, stedet hvor advokat Kambestad skal fortelle oss varslerne hvor feil vi tok, er jeg ganske betenkt. Plutselig husker jeg også at internrevisoren et par måneder etter varslingen kom inn på kontoret mitt for å slå av en prat. Jeg visste ikke den gang at han jobbet i Frelsesarmeen og ble positivt overrasket over besøket fra en bekjent fra gamle dager. Men jeg skjønner nå at han hadde en agenda og det var åpenbart å roe ned mitt varslerkorstog mot styret og konsernledelsen. Han kom nemlig inn på saken og forsøkte å bagatellisere det hele. Hadde det ikke vært for dette gamle bekjentskapet ville jeg ha blitt litt støtt av vinklingen hans, men det ble plassert på raushetskontoen man gjerne har mellom gode bekjente. Temaet skiftet etter hvert til andre ting og mest om gamle dager før MP etter en stund måtte dra. Siden har jeg ikke sett ham, før nå.

Mens jeg låser sykkelen et stykke bort fra gamle Edderkoppen revyteater får jeg endelig øye på mine medvarslere. De sitter med hver sin kaffekopp på en fortauskafé vis a vis teateret og veiver med armene for å vise hvor de er. Nedenfor dem og på andre siden av gaten ser jeg advokat KJO, styreleder LE og konsernsjef TIV som snakker sammen med et par andre ukjente personer. Det hele tyder på at de har vært her en stund og sikkert gjennomgått planen for dagens fremføring. Jeg rister på hodet av prosessen. Hvordan kan det være mulig for styret å tillate at den omvarslede konsernsjefen skal overvære gjennomgangen advokat Kambestad skal ha med oss varslerne, som en triumferende og tuktende keiser? Det er nesten ufattelig at de samme menneskene i det daglige predikerer om Frelsesarmeens sterkt menneskeorienterte verdier, visjoner og lederprinsipper, som om de både mener og forstår hva det innebærer. En eller annen burde forære dem boken «Prosessen» av Kafka i håp om at det kan slå på noen lys.

I et ganske mørkt rom, trolig et tidligere omkledningsrom for Edderkoppens revyskuespillere, innleder advokat Kambestad sin redegjørelse. Stedet er ironisk nok ganske passende for forestillingen vi nå garantert skal overhøre. Vi fire varslerne sitter på rekke og rad i motsatt ende av advokat Kambestad. Styreleder LE og advokat KJO sitter på vår venstre side mens konsernsjefen har plassert seg til høyre for oss. Det skulle ikke forundre meg om også denne plasseringen er nøye planlagt.

Kambestad forteller først om seg selv, Grettes mandat i granskningen og hvilke spilleregler som gjelder for granskning. Kontradiksjonsrett, innsamling og sammenstilling av fakta, konfidensialitet og andre prosesser nevnes og fremstilles som om Gretteadvokatene har fulgt dette til punkt og prikke. Deretter går han inn på sin egen bakgrunn og ikke minst fortid i LO. I den forbindelse forteller han om hvordan han ofte har stått opp for varsling og varslere. Påstandene setter seg fast i vrangstrupen og jeg spør nesten litt kvekkende om det er lov å avbryte, hvilket han nikker bekreftende til. Jeg henter opp Redaktørforeningens innlegg og starter opplesningen av Arne Jensens beskrivelse av Kambestad som en LO-representant som ikke står opp for norske arbeidstagere, men som en maktutøvende kompanjong til arbeidsgiversiden. Kambestads manglende respons på høytlesningen følges av et underlig ansiktsuttrykk. Bisitterne fra styret og konsernsjefen vrir urolig på seg og ser ikke ut til å like situasjonen noe særlig de heller.

LO svikter varslerne

Varslerparagrafen. I Aftenposten 6. juni uttaler Siemens-varsler Per Yngve Monsen at varslerparagrafen i arbeidsmiljøloven ikke virker og at den "stiller altfor strenge krav til varsleren". Monsen, som i 2008 fikk Fritt Orris for sin årelange kamp som varsler og som hjelper for andre varslere, vet hva han snakker om.

Det går noen minutter med defensiv prat før advokat Kambestad igjen finner tilbake til tråden og gradvis gjenvinner regien. Endelig kommer han inn på varslerparagrafene i AML og jeg tenker på hvor frekt han i rapporten hevder at fordi han selv mener jeg har feil på alle punkter, så har jeg heller ikke beskyttelsen fra varslervernet. Det er for meg en temmelig alvorlig påstand fordi den sannsynligvis sterkt vil bidra til et negativt utfall for min del. Jeg forstår ikke dette på annen måte enn at advokatene dermed har gitt konsernledelsen sin velsignelse i det å bli kvitt meg gjennom omorganiseringen. Jeg kjenner på en intens sitrende følelse som jeg ikke helt klarer å identifisere. Avmakt, frustrasjon, overgrep, sinne og kanskje nederlag er vel de mest fremtredende følelsene og alle disse er rørt rundt i en salig blanding. Igjen avbryter jeg og spør hvor han har det fra at dersom en varsler ikke har rett i sin varsling, så har vedkommende heller ikke krav på det spesielle varslervernet. For hvis det virkelig var slik ville jo ingen våget å varsle, særlig ikke om virkelig potensielt alvorlige forhold. Man kan jo bare tenke seg en produksjonsmedarbeider på en oljeplattform som går i den tro at menneskelig svikt fra egen overordnede, utgjør en meget stor fare for drill og boreutstyr. Kanskje er utstyret allerede påført skade, men det er noe man ikke kan avgjøre før etter en betydelig og meget kostbar produksjonsstans. På den annen side vil de økonomiske og miljømessige konsekvensene ved at produksjonen fortsetter og utstyret kollapser, bli enorme. Medarbeideren får her en rekke opplagte dilemmaer å forholde seg til, ikke minst det potensielle ubehaget han vil møte etter en varsling som går direkte på egen overordnet. Hvis han på toppen mister varslervernet dersom arbeidsgiver etter en kostbar stans ikke gjorde noen funn, vil ikke varsling fremstå som et reelt alternativ for vedkommende. Han ville under slike omstendigheter rett og slett unnlatt å varsle og heller krysset fingrene for at utstyret holder. Det er ganske åpenbart at varslerparagrafene og deres forarbeider ikke skal forstås med en slik vesentlig negativ konsekvens både for samfunnet og for den som varsler, men det hevder altså granskerne fra advokatfirmaet Grette.

Det foreligger forøvrig rettsavgjørelser stikk i strid med påstanden til advokatene Kambestad og Bjønness-Jacobsen. Varslere må selvfølgelig være i god tro, men det er de instanser som kan gjøre noe med forholdet som har ansvaret for å danne seg helhetsbildet og treffe eventuelle nødvendige tiltak, ikke varsleren. Kambestad blir noe mer utydelig i stemmen da han kun svarer at vi får være enige om at vi er uenige i hvordan dette skal tolkes. Med denne håpløse tilbakemeldingen blir jeg ganske satt ut og forholder meg mer og mer taus til hele oppsetningen. Det er ikke noe stort poeng å komme med innvendinger under de rammer jeg nå befinner meg i, annet enn å få utløp for frustrasjon og det er ikke så bra.

Det topper seg da en av mine medvarslere spør Kambestad hvorfor vår hovedinnvending i varslingssaken ikke foreligger som ett av punktene de behandlet. Det manglende forholdet er det underliggende; 

19/5-2015;
BU i møte med konsernsjef TIV. BU trodde møtet skulle omhandle hans manglende tillit til TIV. Dette ble snudd til det motsatte fordi TIV oppfattet BU sine henvendelser til styreledelsen som illojal. I møtet fikk BU to valg å forholde seg til hvor valg 1 var å fullstendig innordne seg TIV sine krav ellers ville det få konsekvenser for arbeidsforholdet eller valg 2 som var å gå på dagen og da skulle TIV bistå BU i å finne arbeid annet sted utenfor Fretex. Frist for tilbakemelding på hvilket alternativ BU ville gå for ble av TIV satt til 9.juni.

27/5-2015;
BU varslet gjennom epost styrets leder og nestleder om behandlingen han ble utsatt for i dette møtet. Han får ingen svar.

29/5-2015;
BU skriver igjen en epost til styreledelsen, hvor han ber om råd og hjelp til hvordan han skal gå frem. Han ber dessuten om konfidensiell behandling ved at han blant annet skriver (...han (TIV) gir meg vel kanskje sparken dersom jeg ber om råd fra deg..). 

1/6-2015;
Styreleder JPF informerer BU at han ikke kan ha en samtale med ham og at dette er en personalsak som må avklares mellom daglig leder og BU. 

3/6-2015;
Styrelederen ber om en telefonsamtale med TIV hvor samtalen skal omhandle BU. 

5/6-2015;
Styreleder skriver til TIV (..Det har noe med måten han (BU) skriver på - som jeg ikke ennå er helt sikker på om skal/bør deles for mye. Men på den andre side kan jeg også forstå ditt behov for å vite hva som skjer.) 

5/6-2015;
Styrets nestleder skriver epost til TIV hvor han takker for hyggelig og god samtale og at han har sett over mailen til BU. Styrets nestleder mener TIV har nok materiale til videre dialog, og at siste epost ikke bringer noe nytt lys over saken.

8/6-2015 kl 9:48;
Konsernsjef TIV skriver til BU at på bakgrunn av ny informasjon vil han ha møte med BU samme dag kl 13 00. 

8/6-2015 kl 10:30;
BU skriver til konsernsjefen om sin fortvilelse over TIV sin maktbruk i møtet som ble avholdt 19/5 og ber om dialog og åpenhet. 

8/6-2015 kl 10:36;
BU skriver nok engang til TIV og spør hva som er formålet med møtet siden det forrige møtets agenda ble snudd på hodet. 

8/6-2015 kl 12:30;
TIV svarer (...Formålet med møtet var å informere deg muntlig om at jeg trekker alternativ 1 i referatet før utløpet av fristen den 9. juni.. Dette ville jeg gjøre muntlig og ikke bare skriftlig i en mail, derfor bad jeg om et møte så raskt som mulig og med kortest mulig reisevei for deg. Begrunnelsen for at jeg trekker alternativ 1 er at styreleder har informert meg om at du i etterkant av vårt møte den 19. mai på nytt har gått til styrets leder og nestleder. Mitt tilbud vil derfor være alternativ 2..).

Her fremgår hvordan styreledelsen og konsernsjefen handler i strid med både arbeidsmiljøloven og virksomhetens egne regler og verdier. Blant annet viser den hvordan styrets leder og nestleder bryter med kravet til konfidensiell behandling av varslingen til BU, i en ramme hvor BU i tillegg får beskjed om at styret ikke kan involvere seg. Samtidig mottar konsernsjefen likevel informasjon og epostinnhold fra en styreledelse som hevder den ikke er involvert. Videre avdekker kommunikasjonen hvordan BU regelrett får sparken fordi han har snakket med øverste organ i virksomheten, som altså er styrets ledelse. Denne ledelsen som til tross for BU sin bønn om at de ikke måtte informere konsernsjefen om siste henvendelse, underretter straks TIV. At BU er redd for å bli sparket dersom de skulle gjøre noe slikt bryr de seg åpenbart ikke om. Denne uomtvistelige kommunikasjonen og de påfølgende hendelser er så avslørende, stygge og ulovlige at det ikke skulle være nødvendig med et eksternt granskningsorgan for å konkludere. Men dette forholdet som er varslernes absolutte hovedargument ble ikke engang behandlet av granskerne fra Grette. Kambestad svarer min medvarsler at det er så mange punkter i rapporten at det ikke er rart om enkelte ting kan ha falt bort. Etter denne uttalelsen trekker jeg meg inn i meg selv og venter på forestillingens slutt. 

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #etikk #varslerombud #hms #fretex #frelsesarmeen #grette