1. Katta ute av sekken

18.04.2018

Varsleren i Fretex

Ja, da er «katta ute av sekken». Jeg er igjen i en varslingsprosess som jeg regner med vil kunne vare lenge. Grunnen til at jeg tror dette er at min motpart i saksforholdet er både Frelsesarmeens øverste ledelse i Norge, samt konsernledelsen i Fretex. Det er følgelig mange mennesker som sitter i viktige maktposisjoner de nødig vil gi fra seg frivillig, De har allerede vist seg villige til å risikere både virksomhetens renommé og utsette de mer enn 800 ansatte i Fretex for en potensiell usikker arbeidsplass, gjennom hva jeg vil karakterisere som en direkte uansvarlig behandling av saken.

I mitt siste styremøte i Fretex Norge AS i august 2017, spurte jeg de øvrige styremedlemmene om de ikke var redde for omdømmebelastningen denne saken kunne medføre. Det unisone svaret var nei, de var ikke redde for at media skulle fatte interesse for dette, til tross for 2,6 millioner kroner brukt på en rapport som ikke engang behandlet det mest sentrale punktet ledergruppen varslet om. I stedet ble det foreslått å eventuelt ta denne risikoen til behandling sammen med øvrige virksomhetsrisikoer en gang i fremtiden.

Jeg ønsker ikke å prosedere min sak her så det ovenstående får markere starten og slutten på den virksomheten i bloggen. Men jeg ønsker å formidle hvordan det er å stå i en slik situasjon mens den pågår. Bloggen er således et fint instrument for dette. Jeg ser for meg at jeg hver onsdag rundt lunsjtider offentliggjør siste ukes hendelser og personlige opplevelser. Selv om jeg nå ikke på langt nær befinner meg i en så dramatisk situasjon som jeg gjorde den gang jeg varslet i Siemens, er situasjonen likevel alvorlig.

Det som står på spill for min del og som jeg måtte ta med kona i forkant av varslingen var for eksempel arbeidsforholdet mitt som administrasjonssjef. Den posisjonen visste jeg at jeg mest sannsynlig kunne vinke farvel til. Som administrasjonssjef i Fretex Øst-Norge AS fungerte jeg som stedfortreder for daglig leder og var involvert i det meste i virksomheten. Jeg hadde personalansvar og overordnet HR rolle i selskapet. Jeg var generelt en sentral figur med stort ansvar og hadde det rett og slett veldig bra med en daglig leder jeg fungerte meget godt sammen med.

Et annet viktig forhold ved å varsle på nytt på dette nivået, var risikoen for å figurere som en kranglefant. Det er ikke lystbetont å tenke på alle dørene som vil smelle igjen dersom jeg ikke vinner frem i domstolen. Å ta saken til media er også et tveegget sverd som kan kappe deg i to dersom din egen virksomhetshistorikk ikke er ren som nysnø. Går man høyt ut kan man falle langt og tungt. Den troverdighet og annerkjennelse jeg fikk fra Siemenssaken gjennom medieomtale, Fritt Ords pris og Zola prisen kan på et øyeblikk bli blåst bort som løv i kald høstvind. Men det mest alvorlige slik jeg ser det er risikoen for at helsen forverres gjennom en gnagende og langvarig prosess, hvor det meste er uavklart helt frem til endelig rettskraftig domsavsigelse. Det er ikke vanskelig å eldes 10 år på 1 år når man utsetter seg for dette. Du må være i situasjonen for å forstå hvor ille det kan bli. Etter disse dystre vurderingene spør dere sikkert hvordan i all verden jeg kan gjøre dette da? Selv om jeg åpenbart er en idiot og ikke særlig kristen, er jeg likevel tilhenger av mye av verdigrunnlaget til den kristne tro, ikke minst at du må forsøke å gjøre for andre hva du vil de skal gjøre for deg. Eller som Arnulf Øverland skrev; «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv».

Ses neste onsdag.

#varsling #whistleblowing #ytringsfrihet #varslerombud #hms #fretex


Artikler