Februar 2019 

I det underliggende er Frelsesarmeen som organisasjon omtalt i forholdsvis kritiske vendinger, og underveis i innlegget tar bloggeren for seg Fretexsaken og sitt syn på den.

Med denne lille digresjonen til side jobbet varslingsutvalget etter hvert frem en innstilling til regjeringen, som ble overlevert 15. mars 2018. Det er nå ca. ett helt år siden overleveringen og mitt inntrykk er at innstillingen ligger i en skuff ett eller annet sted i regjeringskontorene.

Er det slik at jeg som ansattvalgt styrerepresentant inn i morselskapet, ikke har anledning til å varsle om forhold andre steder i konsernet, enn der hvor jeg selv er ansatt?

Hva skal egentlig til for å vinne frem som varsler, ikke minst varsling som dessuten omhandler andre enn en selv? Både varslingsinstituttet som sådan og jeg selv har nå et akutt behov for HJELP!

Det disiplinærutvalget ønsker svar på kategoriseres under overskriften «God advokatskikk», og baserer seg på det underliggende skrivet mitt til Advokatforeningen.

En ansatt som følger dette lovverket og som direkte konsekvens ender i en alvorlig varslingskonflikt med arbeidsgiver, vil raskt innse at det er stor forskjell mellom kart og terreng, mellom teori og hvordan arbeidslivet faktisk fungerer.

For å få fakta en anelse inn på riktig jorde var mitt utgangspunkt for søksmålet mot Fretex ikke krangel om 10 % årlig omsetningsøkning, men hvordan en ansatt fikk sparken pr. epost etter å ha varslet styrelederen om behandlingen han ble utsatt for i et møte med en sint og utagerende konsernsjef.

Av en ansatt i en større finansinstitusjon

Tirsdag 8. januar var det et innslag i NRK P2 programmet Ekko om varsling og styrking av varslervernet. Programmet mener jeg burde være gjenstand for en bredere offentlig debatt.