18. april i år omtalte jeg læreres mange varslinger mot rektoren ved Ammerud skole, og spesielt spesialpedagog og lærer Siv Rynning Presthus. Hun saksøkte skolen, Utdanningsetaten og Oslo kommune for trakassering og brudd på personvernet. Rektorens lederstil er fremhevet som problemet. Etter hans inntreden som rektor skal 17 ansatte ha forlatt arbeidet, stort sett begrunnet i arbeidsmiljøet. Rektorens reaksjon på alle varslingene var ifølge VG, å sende en epost til de ansatte. Her beklaget han at enkelte ikke trivdes, og at «åpenhet og tillit er grunnleggende verdier hos oss.». Slike argumenter hentes alltid frem når arbeidsgivere skal etablere sin offentlige «sannhet» om virksomhetens arbeidsmiljø. Påfallende er det jo for slike som meg, at stadig flere arbeidsgivere fremviser en «ydmyk» tilnærming, ved å innrømme at de kan bli enda bedre. Underforstått at det hos dem egentlig allerede er et temmelig bra arbeidsmiljø. For tiden er uttalelsen «jeg er lei meg» et populært retorisk knep

Slik domstolene går frem i nærmest alle varslersaker, avdekkes det hvor lite de forholder seg til varslerparagrafene, og den beskyttelsen de egentlig skal gi varslere. Og det er faktisk slik at uten en lovlydig domstol, har ikke varslere et vern overhodet. Diskrimineringsnemnda, som består av de samme menneskene som dømmer mot varslerne i domstolene, er med sin sammensetning ikke annet enn et lavterskeltilbud for arbeidsgivere som vil unngå oppstyr og bruk av penger. Varslere har i realiteten svært liten reell mulighet for å vinne frem, og de ytterst få som likevel har blitt tilkjent «seier» gjennom småpenger, må likevel konstatere et voldsomt tap gjennom ødelagt helse og betydelig negativ karrierepåvirkning. Ettersom verken forskere, fagbevegelsen med LO i spissen, eller noen andre noen gang har tatt en gjennomgang av rettsbehandlede varslingssaker, har jeg påtatt meg denne oppgaven. Motivasjonen fikk jeg etter Fretex/Frelsesarmeèn-saken, og den sterkt uredelige rettsbehandlingen den

På nemdas hjemmesider introduseres behandling av gjengjeldelser etter varsling, som et lavterskeltilbud fra første juli. Nemda skriver at dersom arbeidstaker opplever gjengjeldelse i form av oppsigelse, endringsoppsigelse eller avskjed, så er ikke det noe de vil håndtere. Slike saker skal fortsatt behandles hos domstolene. Videre kan nemda heller ikke gi pålegg og fatte vedtak om tvangsmulkt i gjengjeldelsessaker etter varsling, slik de kan i andre typer diskriminerings-, gjengjeldelses- og trakasseringssaker. I disse andre sakene ligger det implisitt en konklusjon om arbeidsgivers skyld. Når det gjelder varslingsreglene er det i lovverket lagt til grunn at arbeidsgivers erstatningsansvar er objektivt. Det vil si at dersom varsleren er påført negative handlinger som følge av varslingen, kan arbeidsgiver pålegges erstatningsansvar uavhengig av om handlingene er gjort med forsett eller ikke. Det betyr at Diskrimineringsnemnda har fått mandat til å ilegge arbeidsgivere erstatningsansvar,

På Politiets Fellesforbund sine hjemmesider uttaler forbundets leder Sigve Bolstad, at ordningen med lavterskeltilbud for varslere er positiv; «Vi har kommet et godt stykke på vei, men mye gjenstår for et tilstrekkelig varslingsvern og å hente ut den samfunnsmessige gevinsten varsling har» sier han. Både Politiets Fellesforbund og Unio har i mange år kjempet for et bedre varslervern. Varslere på innsiden kan avdekke kritikkverdige forhold enklere, og langt mindre kostbart enn hva revisjoner og tilsyn kan. Ettersom varsling er et samfunnsøkonomisk godt virkemiddel, trengs det også god beskyttelse av varslerne. Verdien av å ha et uavhengig sted å gå til i varslingssaker, både for varsler og den som varselet eventuelt retter seg mot, kan i mange tilfeller være avgjørende for utfallet av saken. Situasjonen pr. i dag er at Stortinget har vedtatt å etablere et lavterskeltilbud for behandling av saker om brudd på gjengjeldelsesforbudet ved varsling. Det er gjennom Diskrimineringsnemnda denne

Politi-varsleren Espen Bø: Subjektive dommerholdninger mot varslervern Polititjenestemannen og varsleren Espen Bø ble utvilsomt utsatt for negative hendelser som var direkte knyttet opp mot hans varsling. Dommer Kirsti Strømstad hevder imidlertid at arbeidsgivers handlinger var begrunnet i Bøs arbeidsfungering, og hvordan arbeidsgiver med gode intensjoner forsøkte å ivareta ham. Bakgrunn Exit-gruppen og den nye doktrinen I 2013 startet Bø som etterforsker i Exit-gruppen. Under fagansvarlig Ervik ble han etter hvert en av de mer erfarne, og var mye ute i felten i og rundt prostitusjonsmiljøene. Bø var sterkt motivert av ønsket om å hjelpe ofrene for menneskehandel og prostitusjon. Med sitt aktive feltarbeid hadde han liten forståelse for at økonomiske og administrative forhold i Vest politidistrikt skulle forhindre ham i å starte nye saker. Vest politidistrikt hadde imidlertid ulike ressursbegrensninger å forholde seg til, hvilket medførte beslutningen om at «gamle» saker måtte avslutt

Del 2 Nord-Troms tingrett ved fagdommer Oddmund Gamst, avsa 2. desember 2020 sin dom over varsleren Rita Kral. Kral gikk til sak mot Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), etter at hun som tidligere varsler møtte stengte dører overalt hvor hun søkte arbeid som lege. Forrige søndag beskrev jeg hvordan dommer Oddmund Gamst i sin redegjørelse for dommen, tilpasser alt slik at arbeidsgiver skal renvaskes for alle de lovstridige prosessene Rita Kral ble utsatt for. Denne siste delen omhandler hvordan UNN-ledelsen, uten å være oppgitt som referanser, snakket negativt om Kral til mulige arbeidsgivere. Og egentlig enda viktigere, hvordan dommer Gamst gjør alt for å frikjenne UNN-ledelsen for en ulovlige og trakasserende atferd, som blant annet innblandingen i Krals arbeidssøkerprosess. Krals faglige progresjon: Vage anklager og manglende dokumentasjon I november 2015 avholdt Statens Helsetilsyn stedlig tilsyn hos UNN, som følge av varslingen til Kral. Ifølge Ingard Nilsen kom det angivelig i