Varsleren i Bærum kommune - del 1

Monsens Revelje har tidligere vært innom varslersaken i Bærum kommune i den kontekst at varsleren faktisk fikk et visst medhold av Diskrimineringsnemnda, hvilket er svært uvanlig.

Til tross for konstatering av alvorlige lovbrudd fra kommuneledelsen, ble varsleren tilkjent latterlige 30 000 kroner i oppreisningserstatning. Begrunnelsen nemnda oppga var at de mente det hadde oppstått et gjensidig fastlåst motsetningsforhold, og at varsleren selv måtte bære noe av ansvaret for kommunikasjonssvikten.

Varslerens krav om dekning av advokatutgifter ble blankt avvist med en begrunnelse i retning av at nemnda er et lavterskeltilbud der advokatutgifter som hovedregel ikke dekkes, og at kommunens innsigelser ikke var åpenbart uholdbare.

Saken ble klaget inn 25. oktober 2022 og først 4. juni 2024 forelå nemndas vedtak. Varsleren måtte altså utholde godt over halvannet år i det uvisse, før hun kunne konstatere at det var lite å rope hurra for.

Ledelsen i Bærum kommune mente heller ikke at det var grunn til noen feiring, og anket vedtaket inn for retten. Med dette ble varsleren umiddelbart kun en tilskuer, uten kontradiksjonsrett, til egen sak. Rettsløs måtte hun i tillegg konstatere at saken ville dra ut ytterligere i tid, og hvor lenge er fortsatt uvisst.

Slik historien har utviklet seg ønsker Monsens Revelje å gå nærmere inn i denne saken, og selvfølgelig først med utgangspunkt i Diskrimineringsnemndas behandling, som varsleres påståtte lavterskeltilbud.  

Fra internt varsel til full rettstvist

I mai 22 varslet to ansatte muntlig til virksomhetens verneombud. De mente avdelingsleder MTHs fravær og uforutsigbare måte å lede på, skapte et utrygt og uforsvarlig arbeidsmiljø. De mente at ansatte opplevde liten mulighet for medvirkning i faglige og administrative beslutninger som angikk den enkelte, og medarbeidersamtaler ble ikke gjennomført. Det var en utvikling med klikkdannelser, utfrysing av de som ble oppfattet som «utenfor», samt at enkelte ansatte ble favorisert fremfor andre.

Allerede året før hadde den ene varsleren (A), varslet til daværende hovedverneombud om at verneombudet og den tillitsvalgte hadde inntatt en for fremtredende rolle, involvert seg i ledelse, og at det dessuten var kritikkverdige forhold rundt hvordan avdelingslederen og den tillitsvalgte hadde engasjert seg i valg av verneombud, i strid med arbeidsmiljølovens intensjoner. Disse varslene ble ignorert.

A engasjerte deretter advokat for bistand. Varsleradvokaten kontaktet avdelingslederen i mai 2022 og ba om et møte for å drøfte varslene. Tjenesteleder MB (MTHs overordnede) kontaktet straks HR-avdelingen for rådgivning.

Deretter var det i forkant av møtet med varsleradvokaten «til dels omfattende kontakt» mellom MTH, MB, HR-avdelingen, fagforeningene og kommuneadvokaten. De diskuterte blant annet hvorvidt kommunen skulle stille med egen advokat i møtet, noe HR skal ha frarådet. Videre forhørte ledelsen seg med hovedtillitsvalgte i to fagforeninger, for at de skulle undersøke om det var meldt inn andre saker om arbeidsmiljøet på avdelingen.

Det som er bekymringsfullt i denne settingen, er hvordan to fagforeninger synes å delta i prosesser hvor utgangspunktet er å forberede seg mot hva en varslers advokat kan føre med seg av trusler. Fagforeningene skulle vel først og fremst befinne seg på den andre siden i denne saken!?

Møtet 24. mai

24. mai 2022 ble det avholdt et møte mellom varslerne, deres advokat og kommunevirksomhetens avdelingsleder MTH og tjenesteleder MB. Varsleradvokaten tok opp de samme forholdene som varslerne tidligere hadde meldt fra om.

I følge Diskrimineringsnemda besvarte tjenestelederen flere av punktene som ble tatt opp i møtet. Varsleradvokaten delte åpenbart ikke dette narrativet, da hun opplevde at ledelsen blankt avviste kritikken, lo av situasjonen, og nektet å forholde seg til varslersidens forslag til bedre kommunikasjon og arbeidsmiljø.

Et møtereferat utarbeidet i etterkant, viser at advokat flere ganger i møtet hadde påpekt at både avdelingslederen og tjenestelederen «himlet med øynene og lo høyt og virket tilbakelent». Noen videre fremdrift for saken ble ikke diskutert før møtet ble avsluttet.

Mens den ene av de to varslerne herfra og ut synes å ha forsvunnet litt ut av saken, er det i alle fall klart at varsler A ble 100 % sykemeldt fra 25. mai til 2. juni. Hun var på jobb 3. juni med 40 % friskmelding, før hun igjen ble 100 % sykemeldt frem til 19. desember 2022.

Personalmøtet og identitetslekkasjen

25. mai 2022 ble det avholdt et ukentlig personalmøte ved virksomheten. Avdelingsleder MTH og en representant fra HR-avdelingen var til stede. Ifølge referatet fra møtet orienterte MTH de ansatte om at det var «meldt inn en sak om bekymring for arbeidsmiljøet på X», som ble undersøkt «via forbund og vernetjenesten», og oppfordret ansatte til å gå riktig tjenestevei fremfor å diskutere saken internt. Varsler A var ikke til stede på møtet og fikk heller ikke tilsendt referatet.

Mottiltakene: e-postene og brevet

26. mai 2022 sendte en ansatt en e-post til tjenesteleder MB med grove udokumenterte beskyldninger mot varsleren A. I perioden etter personalmøtet mottok kommunen totalt fire slike e-poster fra ansatte med støtteerklæringer til ledelsen, og påstander om ubehag knyttet til varsleren. Det ble påstått at A forsøkte å få en kollega med på en anonym klage, hvilket i seg selv ikke på noen måte er noe kritikkverdig. Videre ble det påstått opplevd ubehag fordi avdelingsleder hadde mottatt anonyme meldinger. To ansatte påstod også at de skal ha følt seg utrygge rundt varsleren. Det kan jo alle hevde om alle, og det er svært påfallende at påstandene først oppstod etter varslingen.

3. juni mottok tjenesteleder MB, kommunalsjefen og hovedtillitsvalgt et brev med underskrifter fra 15 ansatte, med støtteerklæring til omvarslede avdelingsleder MTH, og at de alle tok avstand fra varslene og deres innhold om dårlig arbeidsmiljø og ledelse. På kopi stod avdelingslederen MTH. Disse opplysningene gir en liten pekepinn på graden av konfidensialitet varselet ble behandlet med.

I sitt vedtak tok ikke Diskrimineringsnemnda stilling til om ledelsen på forhånd kjente til det påfallende initiativet, som dessuten var orkestrert av SS, den lokale og omvarslede tillitsvalgte/verneombudet. Personen som ifølge saksdokumentene og det tidligere varselet hadde inntatt en påfallende og uvanlig fremtredende lederrolle på avdelingen hvor varsleren arbeidet.

Tjenestelederen MB utarbeidet «notater fra møte 24.05.22», datert 30. mai 2022, som ble sendt til HR-rådgiver W og kommuneadvokaten for innspill/kontroll. 31. mai mottok avdelingsleder MTH et brev fra varsleradvokaten der det gikk frem en oppfatning av at MB og MTH i møtet 24. mai syntes mer opptatt av å fremheve at det bare var de to varslerne som rettet kritikk, enn av selve innholdet i varselet.

Samme dag gjennomførte HR-rådgiver W, MB og MTH et møte. W ville bistå MTH videre i saken, men MTH ønsket at noen andre skulle håndtere saken videre.

3. juni 2022 sendte tjenesteleder MB sitt møtereferat til varsleradvokaten, omkring to uker etter møtet 24. mai. I oversendelsen opplyste MB også at det ikke var innmeldt saker hos fagforbundene om arbeidsmiljøet på avdelingen, utover sakene fra varslerne. Kommunen mottok samme dag fellesbrevet med de 15 underskriftene.

Diskrimineringsnemda vurderte heller ikke dette ytterst påfallende forholdet. Når man ser på tidslinjen, er sammentreffet påfallende. Tjenesteleder MB brukte altså to uker på å sende ut et enkelt møtereferat fra det opprinnelige møtet (og sendte det først 3. juni 2022).  Og altså samme dag, 3. juni, mottok kommunen tilfeldigvis det ferdige fellesbrevet med 15 underskrifter fra ansatte som tar avstand fra varslerne.  

Det er ingen troverdighet rundt det at brevet og prosessen rundt bare var tilfeldig, en spontan reaksjon fra gulvet. Det at fellesbrevet kom samtidig med at ledelsen omsider svarte varslernes advokat, tyder på en synkronisert og koordinert tidsplan, der ledelsen og den lokale tillitsvalgte (SS) timet innsamlingen av underskrifter til å klaffe med at det formelle sporet ble svart ut.  

Nemnda godtok tydeligvis dette som en tilfeldighet, siden det overhodet ikke ble kommentert. At nemnda ikke reagerte passer godt inn i hvordan de ellers systematisk valgte å se bort fra opplysninger som viser kommuneledelsens aktive involvering i de ulike motreaksjonene mot varslerne.

Innkallingen «på teppet»

9. juni 2022 sendte varsleradvokaten et formelt varsel til Bærum kommunes varslingsråd. Varselet omfattet MTHs manglende tilstedeværelse og uforutsigbare ledelse, at verneombud/tillitsvalgt SS fikk en for fremtredende rolle ved avdelingsleders fravær, hersketeknikk og trakasserende adferd, liten mulighet for faglig utvikling og medvirkning, manglende medarbeidersamtaler, og kritikk av verneombudsvalget.

Samme dag sendte tjenesteleder MB en innkalling til varsler A om et møte 14. juni, med MB, HR-rådgiver W og varsleren som deltakere. Agendaen inkluderte blant annet at varsleren i praksis skulle få trykket inn i fjeset de ansattes støtteerklæring til ledelsen. Innkallingen ble sendt direkte til varsleren, uten kopi til hennes advokat.

Varsleren møtte ikke, forståelig nok da det fremstår som en klar og ydmykende gjengjeldelse. Ikke minst fordi øvrige ansattes eventuelle og påståtte harmoni med ledelsen, selvsagt ikke utelukker muligheten for at varslerne kan ha helt andre opplevelser knyttet til arbeidsmiljøet.

I kontrast til det totale fraværet av omsorgsoppfølging, viste tjenesteleder MB stor iver da varsleren uteble fra møtet. Straks sendte hun SMS og ringte minst to ganger uten at varsleren svarte. Da sendte lederen en e-post der det fremgikk at det er «forventet at du stiller på møter som arbeidsgiver kaller inn til», etterfulgt av en ny innkalling til møte 22. juni med samme innhold.

Temmelig overraskende kom nemnda til at denne måten å gå frem på var «ugunstig» for varsleren. De la til grunn at timingen og formen på innkallingen, like etter at varselet var levert og uten å gå via advokaten som kommunen visste representerte henne, hadde sammenheng med varselet. Altså slo de fast at denne innkallingen i seg selv var en ulovlig gjengjeldelse.

Selv om nemnda er stumme om dette forholdet, påstod MB og HR-rådgiver W at de ikke ble informert før sent om kvelden at varsleradvokaten samme dag hadde sendt sitt varsel til varslingsrådet, og dessuten hevdet de at informasjonen ble gitt dem av en pensjonert BHT-leder, som altså formidlet dette pr. telefon utenfor arbeidstid.

Et supperåd i aksjon

14. juli 2022 forelå varslingsrådets rapport. Etter nemndas oppfatning «vurderte» rådet det som tvilsomt om de omvarslede forholdene falt inn under lovens definisjon av kritikkverdige forhold, og følgelig konkluderte de med at saken best kunne løses ved at bedriftshelsetjenesten bisto med kartlegging og tiltak.

Denne vurderingen er egentlig ganske absurd. Det er for det første rimelig opplagt at de omvarslede forholdene klart omfattes som mulige kritikkverdige forhold, flere er til og med listet opp som eksempler på hva som utgjør kritikkverdige forhold i varslerbestemmelsenes forarbeider.

For det andre er det ytterst vanskelig å forstå hvordan dette inkompetente varslingsrådet kan konkludere at en bedriftshelsetjeneste er relevant instans for å rydde opp i hva varselet egentlig handler om, nemlig et alvorlig dysfunksjonelt ledelsesmiljø. Det er med andre ord ikke et anliggende for BHT, men for kommunens toppledelse.  

Noe som for øvrig ikke synes å ha blitt vedlagt i saken, men som ligger som et bakteppe knyttet til Bærum kommune og ledelsens vilje og evne til å ta varslere på alvor, er en FAFO-rapport fra 2016-17. Den viser at det internt i Bærum kommune historisk sett var blitt stanset 30 varslere bare i løpet av to år, og at de fleste av disse ikke en gang ble skikkelig registrert. Rapporten viste også hvordan kommunalt ansatte rent generelt oppfattet kommunens egne systemer, som varslingsmottak/sekretariat og kommuneadvokater, som ledelsens verktøy. Hvilket stemmer ganske godt med tilstanden i Bærum kommune.

Saksdokumentene og Fafo-rapporten, viser ellers at varslingsrådet i Bærum kommune var kjent for å stoppe varsler i linja og skyve dem unna. Det er det jo lett å tro på, slik denne saken har blitt behandlet. Bare det å kalle prosessen for en «vurdering» når dette (suppe)-rådet ikke engang foretok reelle undersøkelser eller lot varslerne få imøtegå utkastet, ser man tydelig det egentlige formålet deres; å rydde veien for kommuneledelsen.

Diskrimineringsnemnda foretok ingen vurderinger knyttet til varslingsrådets behandling, men godtok deres prosess som et etablert faktum de kunne føre rett inn i sitt eget vedtak om saken.

Nektet innsyn i bevisene mot seg selv

27. juli 2022 ba varsleradvokaten kommunen om å gjennomgå saken på nytt, og at arbeidet ble utført av et organ utenfor kommunen.

I september 2022 ba advokaten også om innsyn i dokumenter i varslingssaken, slik som brevet med 15 underskrifter og de anonyme e-postene fra ansatte. Kommunen avslo imidlertid innsyn i andre dokumenter enn de som varslerne selv allerede hadde mottatt. Avslaget ble påklaget til Statsforvalteren, som opprettholdt avslaget.

Det er ikke nytt at forvaltningen går maktens ærend, det skjer som oftest. Det finnes imidlertid ingen god, forståelig forklaring på at Statsforvalteren skal stille seg bak noe slikt som dette. Det skaper en absurd og rettsløs situasjon for varsleren. Det er altså greit at kommunen kan bruke interne e-poster og underskriftskampanjer som «bevis» for at varsleren skaper «uro» og er «illojal». Samtidig er det også helt i orden at varsleren nektes innsyn i, og dessuten viten om, de samme dokumentene, med henvisning til taushetsplikt og unntak. Hvor er rettssikkerheten i dette?

At arbeidsgiver bruker dokumenter mot varsleren som varsleren selv nektes innsyn i, er et så klassisk brudd på grunnleggende prinsipper om kontradiksjon at det er en av de mest kritikkverdige sidene ved denne saken. Men det forbigås i stillhet av nemnda, som fremstilte de trolig konstruerte rapportene og konklusjonene som noe som var foregått på en ryddig og åpen måte.

En undersøkelse etter bestilling

13. september 2022 ble det avholdt et møte mellom varslerne, deres advokat og kommunens representanter, blant andre kommuneadvokat Aakrann. Kommunen ville ha innspill til videre oppfølging. Varsleradvokaten mente det var nødvendig med ekstern gransking .

I oktober 2022 engasjerte Kommunen konsulentselskapet Agenda Kaupang, eid av kommuneleverandøren Rambøll, for å gjennomføre en arbeidsmiljøundersøkelse. Alle ansatte med minst 30 % stilling ble inkludert. Innkallingen av varsleren til å delta i undersøkelsen ble, angivelig ved en feil, først sendt til et uvedkommende telefonnummer.

Varsleren protesterte på valget av leverandør, fordi Rambøll (som altså eide Agenda Kaupang) fakturerte Bærum kommune for betydelige summer. Angivelig med summer rundt 6,5 til 8 millioner kroner i 2022 og 2021.

At det forelå en slik eksisterende og omfattende forretningsmessig relasjon mellom leverandøren og Bærum kommune, var naturligvis også årsaken til at varsleradvokaten reagerte så sterkt på kommunens valg.   

25 oktober 2022 sendte varsler A saken inn for Diskrimineringsnemnda, med anførsel om gjengjeldelse etter varsling. Kravet var oppreisning og erstatning for økonomisk tap.

Et par uker senere ble det gjennomført et møte for å utarbeide en oppfølgingsplan for varsler A. Hun opplyste her at hun var klar for å komme tilbake på jobb, først med 20 % friskmelding.

24. november 2022 forelå arbeidsmiljøundersøkelsen til Agenda Kaupang. Del 1 omhandlet det generelle arbeidsmiljøet ved senteret. Del 2 omhandlet avdelingslederen MTHs og tjenestelederen MBs fortreffelige arbeidsmiljø. Del 2 ble imidlertid holdt skjult for Diskrimineringsnemnda, og ble først fremlagt for tingretten på et senere tidspunkt.

Varsleren fikk snart bekreftet sin oppfatning om at leverandøren bak denne undersøkelsen ikke var spesielt objektiv. Del 1 konkluderte i praksis med at avdelingen generelt var et hyggelig sted med normale utfordringer, bortsett fra denne konflikten med varslerne, som de dessuten selv var skyld i.

Diskrimineringsnemnda på sin side tok denne del-rapporten (del-1) til seg, og la den til grunn for sine vurderinger. Faktisk brukte de den som tungtveiende argument for sakligheten av kommunens senere beslutning om å omplassere varsleren. Det var jo varsleren selv som var arbeidsmiljøproblemet.

Del-2 hevdet som påstått faktum at avdelingslederen MTH hadde mottatt anonyme meldinger med, «usant, trakasserende og truende innhold» gjennom store deler av 2021 og 2022. Varslerens samboer ble samtidig og i forlengelsen identifisert som avsender av meldinger på Messenger.

Ettersom nemnda ikke hadde Del-2, kommenterte de den heller ikke i sitt vedtak. Men i den senere rettsprosessen (tingretten) ble Del-2 i all sin urimelighet brukt mot varsleren. At Bærum kommune og kommuneadvokaten valgte å holde Del-2 skjult for både Diskrimineringsnemnda og varsleren, forteller mye om uredelighet. Men dette forholdet kommenteres nærmere når Monsens Revelje omtaler tingrettsprosessen neste søndag. 

Jobbnekt og hastevedtak

5. desember 2022 mottok kommunen melding fra NAV om at varsler A skulle friskmeldes 20 % fra 19. desember, med ønske om tilrettelegging på flere punkter før oppstart.

Etter at arbeidsmiljøundersøkelsen forelå og friskmeldingen fra NAV var mottatt, innkalte kommuneadvokat Aakrann varsleren til møte, for igjen å kunne gni noe inn i hennes fjes, dvs. den inhabile og egentlig verdiløse undersøkelsen til Agenda Kaupang.   For å ydmyke henne enda mer ville kommuneadvokaten gjennomgå undersøkelsens resultater med henne og hennes syn på denne, og deretter «drøfte» en mulig omplassering.

Etter dette svarte hennes advokat at eneste løsning var søksmål!

12 desember foreslo kommuneadvokat Aakrann et møte 14. desember, og opplyste samtidig at kommunen «vurderte» omplassering av varsleren, hvilket er det samme som å si at omplassering er nært forestående.

13 desember, via advokaten, oversendte varsleren søksmålsvarsel, og opplyste at møtetidspunkt ville bli avtalt etter nyttår. Dagen etter opplyste Aakrann per e-post at det var nødvendig å gjennomføre et møte før varsleren kom tilbake på jobb, og innkalte til nytt møte 20. desember.

16 desember sendte varsleradvokaten en e-post til Aakrann og varslerens samboer, med varsleren på kopi, der det ble bedt om at møtet ble utsatt til januar, da «det er i alles interesser at varsleren ikke møter på jobb før man har avholdt møte i saken».

19 desember, kl. 10:33, sendte varsleren e-post til Aakrann om at møtet 20. desember ikke ble noe av, og måtte utsettes til etter 9. januar. Samme kveld, kl. 21:19, sendte hun en ny e-post med opplysning om at hun ville starte på jobb 20. desember kl. 16:00, med opptrapping til 63 % stilling.

Dagen etter, og ikke før ca. kl. 14:00, ringte HR-rådgiver W til varsleren. Samboeren tok telefonen. W opplyste flere ganger at varsleren ikke skulle møte på jobb da kommunen hadde bestemt midlertidig omplassering av henne. Beslutningen ble fattet av kommunalsjef Vibeke Kristiansen og formidlet per e-post fra Aakrann til varslerens advokat kl. 15:27, altså halvannen time etter Ws oppringning.

Igjen vises det totale fraværet av arbeidsgivers lovpålagte omsorg for arbeidstakere, og ikke minst den særskilte omsorgsplikten som skal følge etter en varsling. For å understreke dette fraværet påla kommunen varsleren om samtidig å ta ut utestående ferie frem til da varsleren tidligst kunne delta i nytt møte, altså etter 9. januar. Kommuneledelsen var i sin godhet villig til å akseptere søknad om ulønnet permisjon som alternativ. Og det ble dermed hva varsleren gikk for. Hun dro ikke på jobb 20. desember 2022.

Diskrimineringsnemnda overrasket igjen med å slå fast at kommuneledelsen ikke hadde saklig grunnlag for å nekte varsleren å møte på jobb for å starte opptrappingen i henhold til NAVs og legens friskmelding.

Beslutningen om å stanse henne, pålegge henne å ta ut ferie/søke ulønnet permisjon og hastevedtaket om midlertidig omplassering ble vurdert som en klart negativ sanksjon. Timingen, rett etter at det var klart at varsleren ville tilbake på jobb og at prosessvarsel var sendt, fremstod objektivt som en gjengjeldelse etter varslingen.

Nemndas dom og veien videre

11. januar 2023 kom kommunens vedtak om omplassering av varsleren, med virkning fra 16. januar 2023. Begrunnelsen var belastningen varsleren var for arbeidsmiljøet. Hun begynte i den nye avdelingen i mars 2023.  

I klagen til Diskrimineringsnemnda hadde varsleren listet opp mange gjengjeldelser som følge av varslingen. Hun og kollegaen var umiddelbart «kalt inn på teppet». Arbeidsgiver satte i gang med å innhente underskrifter fra ansatte (brevet med 15 underskrifter) og kontaktet fagforeningen Delta som mottiltak. Arbeidsgiver unnlot å ivareta henne til tross for lange og krevende sykmeldinger. Varslingsrådet konkluderte med at ansatte var «redd» for en av varslerne, uten at dette ble gitt mulighet for kontradiksjon. Varslernes identitet og innholdet i varselet ble avslørt for øvrige ansatte. Varslingsrådet nektet å gi varsleren dokumentasjon av hensyn til de øvrige ansatte. Kommunen hevdet påstander om «uro» dersom varsleren møtte opp uanmeldt på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøundersøkelsen var ikke objektiv, og den skapte i stedet mer splittelse på arbeidsplassen. Varsleren ble omplassert til et helt annet arbeidssted, samt en rekke mer subtile forhold som sosial ekskludering, utfrysning og manglende sykefraværsoppfølging.

4 juni 2024 forelå Diskrimineringsnemndas vedtak. Av alle varslerens gjengjeldelsespunkter aksepterte altså nemnda kun tre av dem som gjengjeldelser etter arbeidsmiljøloven. Resten ble avvist med den hinsidige påstanden om at kommunen enten hadde et saklig grunnlag, eller at det ikke var sannsynliggjort årsakssammenheng med selve varselet.

Nemnda ga dessuten kommunen medhold i at selve omplasseringen til en annen avdeling i januar 2023 var saklig begrunnet; «i den fastlåste og krevende arbeidskonflikten som var avdekket på avdelingen», (støttet av funnene i arbeidsmiljøundersøkelsen).    

Kommunens tilbakemeldinger om at det skapte uro når varslerne dukket opp på arbeidsplassen under sykmelding, påstod nemnda skyldtes det generelle motsetningsforholdet, ikke varselet i seg selv. Et motsetningsforhold skapt ene og alene av ledelsen selv og deres narrativ, og som ikke eksisterte før A ble varsler. 

Nemnda erkjente at kommunens oppfølging hadde glippet eller kommet sent i gang, men la til grunn at den vanskelige tonen og det gjensidige betente forholdet mellom partene var årsaken, og dermed at det ikke var snakk om ulovlig gjengjeldelse.

Nemnda tilkjente varsleren 30 000 kroner i oppreisning for det de mente hun ble utsatt for, mens kravet om erstatning for advokatutlegg på rundt en halv million kroner ble fullstendig avvist.

I starten av oktober 2024 tok Bærum kommune ut stevning mot staten v/Diskrimineringsnemnda, med påstand om at vedtaket var ugyldig. I mars 2025 startet hovedforhandling i Oslo tingrett og 16 april samme år avsa Oslo tingrett sin dom. Denne dommen omtales neste uke.

God søndag!