Saken gjaldt en ansatt «Kari» som mest sannsynlig ble utsatt for utilbørlig seksuelt press fra en kollega «Per», som underveis også skulle bli Karis nærmeste leder. Varsel om problematisk skiftleder: Fra ros til kritikk Fra 1999 jobbet Kari som lager/logistikkmedarbeider hos Apokjeden. Per ble skiftleder i 2007, og allerede i desember samme år ble han av den lokale fagforeningen kåret til årets avdelingsleder. Dommeren fremstiller det som Kari først fra 2008 fant samarbeidet med Per som problematisk. Det korrekte er imidlertid at Kari 29. januar 2009 skrev et brev til fagforeningsklubbens leder, og ba om råd angående mangeårige opplevelser med Per. Dommerfullmektig Kristine Fremstad Moen slo godt nede i dommen fast at brevet i sitt innhold og måten det ble sendt på, var et varsel om kritikkverdige forhold og at det var forsvarlig fremført. I innledningen beskrev hun brevets innehold som omtale av en rekke episoder mellom Kari og Per, uten noen nærmere redegjørelse for hva disse episode

Domstolenes beviskrav til #metoo-varslere er omtrent den samme som de krever av arbeidsgivere for alle andre varslingssaker. Det vil si at de synes det er tilstrekkelig bevis i påstandene i parts- og vitneforklaringer. 24. januar i år skrev jeg om en relativt tvilsom #metoo-sak; "#metoo varsling?". «Varsleren» vant frem på et bevisgrunnlag som ikke ville vært i nærheten av å føre frem i andre varslingssaker. Hun vant til og med frem på at oppsigelsen hun fikk var en gjengjeldelse etter varsling, til tross for at samtlige av de øvrige ansatte ble sagt opp samtidig som henne, og alle fikk samme begrunnelse som var virksomhetens svake økonomi. Til slutt kunne #metoo-varsleren rusle ut med en rekordhøy erstatning på hele 800 000 kroner. Og det for i hovedsak å ha mottatt mulig upassende tekstmeldinger fra sin leder, som arbeidstakeren dessuten ga høyst uklare tilbakemeldinger på. Nylig fikk en annen #metoo-varsler gehør i alle rettsinstanser. Kvinnen varslet til daglig leder om at hun oppl

"Om det ikke er sant, så er det i hvert fall godt funnet på. " - Giordano Bruno - 13. desember 2017 skrev DN om at partiledelsen i Arbeiderpartiet hadde fått henvendelser om flere saker rundt oppførselen til Trond Giske, som alle beskrev en eller annen form for upassende seksuell tilnærming i perioden 2008-2011. 21. desember 2017 beklaget Giske sin egen oppførsel og partileder Støre kunne fortelle at Giske overfor ham uttalte at han forstod at han hadde opptrådt på en måte som har ført til disse reaksjonene. I Dagsrevyen samme kveld uttalte Giske: «Jeg beklager at jeg har opptrådt på en måte som enkeltpersoner har opplevd som upassende eller ubehagelig. Det må jeg legge på min kappe, det er min skyld.». 3. oktober 2019 kom boken til Haddy Nije, Trond Giskes kone. Boken skal etter sigende først og fremst være Njies fortelling om samlivet med Giske mens mediesirkuset stod på som verst. Hun kritiserer i tillegg både partiledelse og varslere, varslerne i den forstand at hun tviler på trove

Ombudet fikk etter #metoo, i rekordfart, domstolsmyndighet til å gi oppreisning og erstatning rundt varsling om seksuell trakassering. Varsling om andre alvorlige kritikkverdige forhold må imidlertid fortsatt behandles i domstolen. April 2019 Gjennom årene har vi i Norge fått en rekke ombud og tilsyn som skal ivareta særskilte grupper av mennesker i samfunnet. De viktigste følger under; Arbeidstilsynet; har som hovedoppgave jf. AML § 18.1, å føre tilsyn med at offentlige og private virksomheter følger arbeidsmiljølovens krav. Likestillingsombudet; som i 1978 vokste frem etter at likestillingsloven trådte i kraft samme år. I dag heter de likestillings- og diskrimineringsombudet og skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet, hudfarge, nasjonal opprinnelse, avstamning, nedsatt funksjonsevne, språk, religion, seksuell orientering, medlemskap i fagforening, politisk syn og alder. Sivilombudsmannen; som oppnevnt av Stortinget skal ivareta den enkeltes r

Giske og overgrepssakene mot ham fortsetter å prege mediene. Dessverre ikke slik mange trolig kunne ha ønsket med at han fant på noe annet å gjøre enn å representere folket. Mandag 25. juni var det en tre siders artikkel i Aftenposten som omhandler hvordan kumpanene til Giske fullstendig ignorerer det faktum at Giske faktisk har innrømmet flere forhold og anerkjent varslene som reelle og riktige. Kumpanene hans bruker i stedet tiden på å spre rykter om at Hadia Tadjik hadde en sentral rolle i å få frem varslene og at en maktkamp mot Giske var motivet. Giskes kumpaner avslørte allerede på et tidlig tidspunkt at Giske nærmest kunne vært ansvarlig for hva som helst uten at det skulle behøve å få noen konsekvenser for ham. Noen skarve overgrep og en haug med varsler om dette er åpenbart bagateller. For dem er det tydeligvis langt viktigere hva Giske betyr for deres personlige posisjoner og interesser. Men som Hadia Tadjik selv skriver; «Varslerne fortjener bedre enn å bli påført den unødve

I gårsdagens Aftenposten viser Therese Sollien til tidligere Ap-statsråd Grete Fossums uttalelser om at Giske burde sagt nei takk til å delta i Dagsnytt 18 debatt. Fossum sier at hver gang han viser ansiktet sitt på tv, er det en god del kvinner som føler at denne mannen burde vi slippe å se. Han burde trekke seg stille og rolig ut av rollen som stortingsrepresentant. Sollien mener Fossums uttalelser er urimelige påstander og begrunner det med at Giske sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget og at han tidligere satt som kultur- og kirkeminister samt kirke-, utdannings- og forskningsminister, og til slutt at siden Giske har kirkespørsmål blant sine favorittemaer er det naturlig at han stiller opp på slikt når han blir invitert. Gjennom «metoo» kampanjen og medieoppslag kom det frem at AP ledelsen mottok flere varsler om Giskes oppførsel, nærmere bestemt utilbørlig seksuelle tilnærminger til AP- medlemmer/jenter helt nede i 19 års alderen, og det gjennom en årrekke. Det er snak