Et fungerende demokrati er avhengig av befolkningens tillit til samfunnets offentlige instanser og organer. Folket betaler for en offentlig sektor som skal tjene folket, og som er fri for korrupsjon og kameraderi. Det synes imidlertid å bli mer og mer utydelig for mange som bekler lederposisjoner i offentlig sektor. At det forholder seg slik er ytterst alvorlig, og noe allmenheten aldri må tillate. Generelt skriver mediene lite rundt myndigheters overgrep på befolkningens enkeltindivider, men noen ganger avsløres korrupsjon og kameraderi blant menneskene som utgjør myndighetene. Det ser man blant annet i forbindelse med stortingspolitikere og deres skattejuks, riksrevisjonens kameratskap med Stortingsadministrasjonens ledelse i forbindelse med skattejukset, og i disse dager Sjøvoldsaken. Etter VGs massive omtale av PST-Sjef Sjøvold og alle hans hjelpere, har han endelig og som forventet, funnet det mest forsvarlig å fratre stillingen. Verken Sjøvold eller noen andre rundt ham har innr

I 2018 ble 1044 pasientskader ikke varslet inn for Statens Helsetilsyn, hvilket utgjorde 73 prosent av de mest alvorlige hendelsene dette året. I tall VG har kommet frem til vises det at: I 2020 ble 47 prosent av alle dødsfall med beskrevne avvik, ikke varslet til Helsetilsynet. I 2018 var tallet 45 prosent. I 2020 ble 92 prosent av alle avvik som omhandlet betydelig skade på pasient, ikke varslet til Helsetilsynet. I 2018 var tallet 89 prosent. Fra 2018 til 2020 ble antallet interne avviksmeldinger i kategorien «betydelig skade» nesten doblet. Antallet registrerte avviksmeldinger som omhandler dødsfall, har økt fra 521 hendelser til 619 hendelser. Økningen kan skyldes at helsepersonell er blitt flinkere til å melde, eller at systemene for å føre avviksmeldinger og kategorisere disse, er blitt bedre. Det er ikke gitt at det har vært en økning i antall alvorlige hendelser. Når det skrives en avviksmelding, betyr det at helsepersonell mener det kan ha skjedd en feil eller noe uventet i

Dette innlegget omhandler læreren Allan Henriksen, som i slutten av mars begikk selvmord etter å ha blitt knust av «justisen» i Norges domstoler. I 2013 ble lektor Allan Henriksen ansatt ved Kjellervolla ungdomsskole i Lillestrøm. I hovedsak jobbet han som faglærer i kroppsøving. Det skal være uomtvistet at han ble bedt om å rydde opp i seksjonen kroppsøving, fordi karaktersnittet var vesentlig for høyt. Han har selv forklart at kroppsøvingslærere ved skolen ikke visste hva de skulle vurdere på. De hadde angivelig heller ikke oversikt over lærerplan, hvilket i stedet ble løst med å gi elevene uforholdsmessig gode karakterer. Ingen elever klaget på dette. Til ledelsen hadde Henriksen sagt han kunne sette de samme høye karakterene som de øvrige lærerne, men da måtte ledelsen bekrefte dette. Han skal da ha fått beskjed om at det å sette riktige karakterer var hans ansvar. Lektoren fikk ganske raskt en utfordring da han opplevde å være alene om å følge lærerplan, og foreta vurderinger i tr

Planen for denne søndagen var egentlig å ønske mine lesere en riktig god jul i en mer uformell tone, men jeg får ha det til gode til romjulen. Da er jeg sikkert så stappmett og omtåket likevel, at uformelle og gode julehilsninger vil stå frem som en utfordring stor nok. Mer presserende nå er et innslag fra Aftenposten sist torsdag, med et innhold som har provosert så mye at det må omtales. Innslaget viser hvor langt mange mennesker er villige til å gå for å unndra seg ubehagelig ansvar, og verst av alt at denne viljen også befinner seg i hjertet av vårt lands demokratiske styre og stell. Skriveriene gjaldt hva jeg vil betegne som selveste Stortingsdirektørens spekulative bruk av et advokatfirma, for å vaske seg selv og stortingspolitikere fri fra alle anklager. Rammen er naturligvis alle de avslørte stortingspolitikernes utnyttelse av pendlerboligordningen, og den regelstridige personlige skattegevinsten de dermed hentet ut. Vi har både før og nå hatt mange avsløringer om politikere so

2. februar 2020 skrev jeg i Revelje om hvordan arbeidsgiverbetalte granskninger av varslinger, som oftest ender med frifinnelse av de omvarslede, og stempling og kritikk av varsleren. Det synes som det er noen fellestrekk som går igjen i slike granskninger. Informasjon manipuleres, varsleren diskrediteres og konklusjonene begrunnes gjerne i granskernes egne manipulerte uttalelser. Den gang brukte jeg mest KPMG som eksempel. I dag omtales et annet eksempel på en slik granskning. Granskningen ble bestilt av den omvarslede konsernledelsen ved styret i Fretex Norge, men først etter at de sørget for å stoppe den opprinnelige granskningen som ble utført av et annet firma. Styreledelsen opplevde åpenbart at den tok en ugunstig retning. Hos det nye granskningsfirmaet, advokatfirmaet Grette, var det Advokat Sigurd Øyvind Kambestad som stod hovedansvarlig for gjennomføringen av oppdraget. Som omtalt tidligere er det for useriøse granskere en klar forutsetning å manipulere informasjon, men likev

Dagens innlegg omhandler en tidligere avdelingsleder ved en videregående skole i Sogn og Fjordane. Den har mange likhetstrekk med varslingssaken rundt Ammerud skole i Oslo, og dens rektor, som nylig ble omtalt i Monsens Revelje. Den tydeligste forskjellen mellom sakene, er at avdelingslederen i dagens innslag ikke gikk til sak, slik tidligere lærer Siv Rynning Presthus gjorde i Ammerudsaken. For Presthus sin del førte søksmålet til et rettsforlik, og at rektoren på Ammerud skole gikk av. Avdelingslederen, den 45 år gamle Håvard, begynte i jobben som avdelingsleder i august 2020. Ganske umiddelbart skjønte han at flere av kollegaene fryktet skolens rektor. De var redde for å gjøre feil, å få kjeft eller bli omplasserte. Håvard opplevde organisasjonskulturen som en fryktkultur, som han som avdelingsleder følte han måtte ta opp med rektor. Møtet gikk ikke særlig bra, da rektoren skal ha vært svært ubehagelig, og kom med trusler. Håvard eskalerte dermed saken med et varsel til Vestland fyl