På TV 2 har man for tiden muligheten til å se serien "Mr. Bates vs. The Post Office". Dette er en ganske gripende dokumentar som omhandler den sjokkerende skandalen som rystet og fortsatt ryster Storbritannia. Serien er på seks episoder og tar for seg hvordan feil ved et IT-system var starten på en prosess som førte til at hundrevis av uskyldige postmestre ble urettmessig anklaget og dømt for tyveri og underslag. Fra de første anklagene til de dramatiske rettssakene og den foreløpige slutten på saken, avdekker serien hvordan bevisst feilinformasjon, maktmisbruk og taushet førte til kanskje det største justismordet i britisk historie. Post Office skandalen er en hendelse som har påvirket og ødelagt mange liv og karrierer. Den involverte uriktig anklager mot hundrevis av postmestre. De ble av en maktmedløpende britisk domstol feilaktig dømt for tyveri, underslag og andre økonomiske forbrytelser. I sentrum av skandalen sto IT-systemet Horizon, som var levert av dataselskapet Fujitsu. Sys

I fjor forelå nye reviderte retningslinjer for private granskninger. Utvalget som har utarbeidet endringene på oppdrag fra Advokatforeningen, består av advokater fra selskaper som selv selger granskning i stor skala. En av disse advokatene, Anne Helsingeng fra advokatfirmaet Bull & Co, skrev deretter et innlegg i Dagens Næringsliv sammen med Advokatforeningens generalsekretær Merethe Smith. Overskriften var; «Økt rettsikkerhet i granskninger». Deretter kom påstanden; «Advokatforeningen har nå revidert retningslinjene for private granskninger. Disse retningslinjene gir sammen med Regler for god advokatskikk et regelverk for advokaters granskninger som ivaretar berørtes rettssikkerhet». Innlegget avsluttes på følgende vis; «Advokatforeningen kan bare lage retningslinjer for advokater, Vi håper likevel at de reviderte retningslinjene kan bidra…» Den siste uttalelsen slår ganske ettertrykkelig den første uttalelsen i hjel. For den beviser at utvalgets revisjonsarbeid ikke kan innestå for

Varslere spiller en avgjørende rolle i arbeidslivet og samfunnet som helhet ved å avdekke og forhindre ulovligheter, urettferdighet, og ulike former for mislighold. Å beskytte varslere og fremme forsvarlig varsling, fremmer åpenhet og ansvarlighet. Det bidrar til rettferdige arbeidsmiljøer og skaper sosial og etisk forbedring. Videre styrker det rettssikkerheten ved at flere lovbrytere kan holdes ansvarlig, og det gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Analyseselskapet Oslo Economics har estimert denne gevinsten til å utgjøre mellom en halv og tolv milliarder kroner årlig. Gjennom et par år har Monsens Revelje analysert nesten 100 rettsbehandlinger knyttet til varsling. Den etterfølgende statistikken er nedslående, og den viktigste konklusjonen er at den mest alvorlige gjengjeldelsen kommer fra domstolene selv. Forsvarlige varslere har over en lav sko blitt påført rettslige tap med blant annet voldsomme økonomiske omkostninger og arbeidsledighet/trygd som konsekvenser. Monsens Revelje har

Hva er faktaundersøkelser? Noen hevder det er en systematisk metode for grundig og rettferdig undersøkelse av arbeidslivsrelaterte konfliktsaker og/eller varslingssaker, for å avklare mulige brudd mot arbeidsmiljølovens bestemmelser og/eller virksomhetens egne regler/retningslinjer. Monsens Revelje mener først og fremst at slike faktaundersøkelser har blitt et produkt som kjøper/oppdragsgiver forventer et visst utfall fra. Med det har også seriøse tilbydere tapt terreng til de mer useriøse, eller de har tilpasset seg. Dersom tilbyder av faktaundersøkelser fastholder integritet og ærlighet i granskningsgjennomføringen, vil de erfare at markedstilgangen skrumpes betraktelig inn. I nettavisen Khrono kunne man i 2019 lese om to forskere som mente det var; «et stort behov for systematiske undersøkelser av innhold, gjennomføring og konsekvenser av granskning og faktaundersøkelser i arbeidsmiljøkonflikter. Diskusjoner om metodens forsvarlighet har inntil nylig vært mer eller mindre fraværend

Egentlig hadde jeg tenkt å la lektoren Allan Henriksen hvile i fred, men noen bør svare på vegne av ham. For selv etter hans bortgang utsettes han for karakterdrap, og det fra de to lokalavisene Avisa Oslo og Romerikes blad. Justismordet: Lærerens desperate utvei Henriksen så ingen annen utvei enn å ta sitt liv etter domstolenes opptegning av ham som en som utviste seksuell atferd overfor ungdomsskolens underårige elever. Denne opptegningen var i tråd med skolens konstruksjon, hvor Henriksen gjennom et falskt varsel (påstått sendt av en spesialpedagog) ble beskrevet slik; «Læreren har en grenseoverskridende fysisk tilnærming, han var altfor tett på jentene, oppførte seg upassende, prøvde å ha en tone med jentene som er helt upassende for en voksen person å ha.» Dette skrivet ble lest opp i lagmannsretten, men uten at pedagogen som kunne fortalt at skrivet var en løgn, fikk vitne. Pedofile er pr. definisjon voksne som føler seg tiltrukket av barn, og Kjellervolla skoles ungdomselever e

En varsler med 3,1 millioner i saksomkostninger! Fra sykepleier til saksøkt: Varslingssøksmålet mot kommunen Saken gjelder sykepleieren Ida ved Nesoddtunet helse- og omsorgssenter, og hennes varslingssøksmål mot kommunen. I søksmålet anførte Ida at oppfølgingen hun hadde fått fra arbeidsgiver siden 2017, som kulminerte i oppsigelsen 3. juli 2020, var ulovlige gjengjeldelser etter varsling. Etter å ha lest både tingrettsdommen og lagmannsrettsdommen fra saken, får man inntrykk av at Ida fullt og helt er å klandre for alt. Dessuten er hun ikke under noen omstendighet en varsler, i alle fall ikke jamfør arbeidsmiljølovens bestemmelser. Men alle vi varslere som har kjent på hvordan domstolene jukser, bedrar, fortier bevis, og totalt omskriver hendelsesforløp, vet at tilsynelatende rimelige domsavsigelser kan være forferdelige justismord. Om denne dommen er justismord på bakgrunn av om Ida ble oppsagt pga. sitt varsel, er noe uklart. Imidlertid er det mye som taler for det. Det er nemlig li