Skribent Kjetil Rolness skrev i gårsdagens Aftenposten en kommentar under overskriften; «Kjølig ytringsklima på jobb. Bør arbeidstagere ha munnkurv i offentligheten?» I kommentaren innleder han med en epost en leder skrev til en ansatt inspektør og veterinær i Mattilsynet; «Der du ønsker å uttale deg i en sak, sørg alltid for å involvere nærmeste leder. Det gjelder den minste sak, selv å trykke «liker» på et innlegg. Å vurdere om et innlegg kan ha betydning for [virksomhetens] legitimitet må vi gjøre i fellesskap, hvor jeg lytter til deg og jeg beslutter.» Veterinæren hadde skrevet kritisk om pelsdyrhold i et privat høringssvar til et lovforslag, oppgitt utdanning og arbeidssted, og siden blitt sitert i Nationen. Den ansatte fikk skriftlig advarsel og endrede arbeidsoppgaver, fordi lederen hevdet hun hadde skadet tilsynets tillit, omdømme og «legitimitet i samfunnet». Ifølge Rolness var Sivilombudets dom over Mattilsynets atferd i saken, knusende. Slike hendelser har ombudet dessuten m

Planen for denne søndagen var egentlig å ønske mine lesere en riktig god jul i en mer uformell tone, men jeg får ha det til gode til romjulen. Da er jeg sikkert så stappmett og omtåket likevel, at uformelle og gode julehilsninger vil stå frem som en utfordring stor nok. Mer presserende nå er et innslag fra Aftenposten sist torsdag, med et innhold som har provosert så mye at det må omtales. Innslaget viser hvor langt mange mennesker er villige til å gå for å unndra seg ubehagelig ansvar, og verst av alt at denne viljen også befinner seg i hjertet av vårt lands demokratiske styre og stell. Skriveriene gjaldt hva jeg vil betegne som selveste Stortingsdirektørens spekulative bruk av et advokatfirma, for å vaske seg selv og stortingspolitikere fri fra alle anklager. Rammen er naturligvis alle de avslørte stortingspolitikernes utnyttelse av pendlerboligordningen, og den regelstridige personlige skattegevinsten de dermed hentet ut. Vi har både før og nå hatt mange avsløringer om politikere so

2. februar 2020 skrev jeg i Revelje om hvordan arbeidsgiverbetalte granskninger av varslinger, som oftest ender med frifinnelse av de omvarslede, og stempling og kritikk av varsleren. Det synes som det er noen fellestrekk som går igjen i slike granskninger. Informasjon manipuleres, varsleren diskrediteres og konklusjonene begrunnes gjerne i granskernes egne manipulerte uttalelser. Den gang brukte jeg mest KPMG som eksempel. I dag omtales et annet eksempel på en slik granskning. Granskningen ble bestilt av den omvarslede konsernledelsen ved styret i Fretex Norge, men først etter at de sørget for å stoppe den opprinnelige granskningen som ble utført av et annet firma. Styreledelsen opplevde åpenbart at den tok en ugunstig retning. Hos det nye granskningsfirmaet, advokatfirmaet Grette, var det Advokat Sigurd Øyvind Kambestad som stod hovedansvarlig for gjennomføringen av oppdraget. Som omtalt tidligere er det for useriøse granskere en klar forutsetning å manipulere informasjon, men likev

Fretex-saken omhandlet i utgangspunktet hvordan konsernsjef Trond Ivar Vestre kvittet seg med en underordnet på en måte som ikke samsvarer med arbeidsmiljølovens krav. Som ansattvalgt styremedlem, varslet jeg om håndteringen til ledelsen i Frelsesarmeen. Det jeg ikke visste var at også de var delaktige i prosessen. Tre måneder senere skulle konsernsjefen beslutte noen sammenslåinger av avdelinger i et ledermøte, men endte i stedet opp med et vedtak om at varslerens rolle som administrasjonssjef skulle bort. Dette ble gjort til tross for at en daglig leder sa at en slik handling var en gjengjeldelse etter varslingen. På et lydfilopptak fra lagmannsretten kan man høre hvordan Konsernsjefen begrunnet hvorfor han likevel gjennomførte den åpenbare gjengjeldelsen. Det var nemlig fordi så få av de andre på møtet visste om administrasjonssjefens varsling på ham. På lydfilen kan man også høre hvordan dommer Haug-Hustad spør og får bekreftet fra konsernsjefen, at møtets egentlige saksforhold ikk

"Selvbestemmelse, frihet fra diskriminering og lik rett til samfunnsdeltagelse er grunnleggende menneskerettigheter." ~ Ukjent ~ Siste innlegg har medført mye engasjement, og i det store og hele om homofili som synd i kristen kontekst. Mitt formål med innlegget var egentlig ikke å bidra til homofilidebatt, men å få frem hykleriet hos Frelsesarmeens ledelse. Hvorfor fokusere så sterkt på homofili som synd, når de i Frelsesarmeen selv synder så grovt mot flere av bibelens ti bud? Hva med å feie for egen dør eller se «bjelken» i eget øye? Det er i andre blogginnlegg her på Monsens Revelje godt dokumentert gjennom tekst, dokumentasjon og lydopptak at Frelsesarmeens ledelse lyver, bedrar og undertrykker mennesker i organisasjonen som truer deres posisjoner, eller på annen måte opponerer mot deres vilje. Det er ingen tvil om at Frelsesarmeens arbeid er viktig, det er derfor jeg selv også har viet nærmere ti år av mitt arbeidsliv i denne organisasjonen. Men like sikkert som Frelsesarmeen på g

"Den største løgn er sannheten som forties" ~ Herbjørg Wassmo ~ I dag skal det handle om hendelsene som fant sted på Losby Gods. Det som skjedde der er egentlig den klareste gjengjeldelsen jeg ble utsatt for slik jeg ser det, dersom man ser bort ifra oppsigelsen som selvfølgelig til slutt ble meg servert. Men det var på Losby Gods, temmelig nøyaktig året før jeg fikk sparken, at min skjebne egentlig ble beseglet. Kort oppsummert historikk; 9. august 2016, mens jeg var styremedlem i Fretex Norge, sammen med øverste ledelse i Frelsesarmeen inklusive styreleder Thorgeir Nybo og konsernsjef Trond Ivar Vestre, varslet tidligere butikkjedesjef Bent Udnesseter, styret om den lovstridige behandlingen konsernsjef Vestre og styreleder Nybo hadde utsatte ham for, og som endte med at de to kastet ham ut av Frelsesarmeen, etter 25 års tjeneste. Motivet for å fjerne ham var at Udnesseter gjennom varsling hadde søkt styreleder og nestleder om hjelp, mot Trond Ivar Vestres utagerende og truende leders