Skribent Kjetil Rolness skrev i gårsdagens Aftenposten en kommentar under overskriften; «Kjølig ytringsklima på jobb. Bør arbeidstagere ha munnkurv i offentligheten?» I kommentaren innleder han med en epost en leder skrev til en ansatt inspektør og veterinær i Mattilsynet; «Der du ønsker å uttale deg i en sak, sørg alltid for å involvere nærmeste leder. Det gjelder den minste sak, selv å trykke «liker» på et innlegg. Å vurdere om et innlegg kan ha betydning for [virksomhetens] legitimitet må vi gjøre i fellesskap, hvor jeg lytter til deg og jeg beslutter.» Veterinæren hadde skrevet kritisk om pelsdyrhold i et privat høringssvar til et lovforslag, oppgitt utdanning og arbeidssted, og siden blitt sitert i Nationen. Den ansatte fikk skriftlig advarsel og endrede arbeidsoppgaver, fordi lederen hevdet hun hadde skadet tilsynets tillit, omdømme og «legitimitet i samfunnet». Ifølge Rolness var Sivilombudets dom over Mattilsynets atferd i saken, knusende. Slike hendelser har ombudet dessuten m

Planen for denne søndagen var egentlig å ønske mine lesere en riktig god jul i en mer uformell tone, men jeg får ha det til gode til romjulen. Da er jeg sikkert så stappmett og omtåket likevel, at uformelle og gode julehilsninger vil stå frem som en utfordring stor nok. Mer presserende nå er et innslag fra Aftenposten sist torsdag, med et innhold som har provosert så mye at det må omtales. Innslaget viser hvor langt mange mennesker er villige til å gå for å unndra seg ubehagelig ansvar, og verst av alt at denne viljen også befinner seg i hjertet av vårt lands demokratiske styre og stell. Skriveriene gjaldt hva jeg vil betegne som selveste Stortingsdirektørens spekulative bruk av et advokatfirma, for å vaske seg selv og stortingspolitikere fri fra alle anklager. Rammen er naturligvis alle de avslørte stortingspolitikernes utnyttelse av pendlerboligordningen, og den regelstridige personlige skattegevinsten de dermed hentet ut. Vi har både før og nå hatt mange avsløringer om politikere so

2. februar 2020 skrev jeg i Revelje om hvordan arbeidsgiverbetalte granskninger av varslinger, som oftest ender med frifinnelse av de omvarslede, og stempling og kritikk av varsleren. Det synes som det er noen fellestrekk som går igjen i slike granskninger. Informasjon manipuleres, varsleren diskrediteres og konklusjonene begrunnes gjerne i granskernes egne manipulerte uttalelser. Den gang brukte jeg mest KPMG som eksempel. I dag omtales et annet eksempel på en slik granskning. Granskningen ble bestilt av den omvarslede konsernledelsen ved styret i Fretex Norge, men først etter at de sørget for å stoppe den opprinnelige granskningen som ble utført av et annet firma. Styreledelsen opplevde åpenbart at den tok en ugunstig retning. Hos det nye granskningsfirmaet, advokatfirmaet Grette, var det Advokat Sigurd Øyvind Kambestad som stod hovedansvarlig for gjennomføringen av oppdraget. Som omtalt tidligere er det for useriøse granskere en klar forutsetning å manipulere informasjon, men likev

Fretex-saken omhandlet i utgangspunktet hvordan konsernsjef Trond Ivar Vestre kvittet seg med en underordnet på en måte som ikke samsvarer med arbeidsmiljølovens krav. Som ansattvalgt styremedlem, varslet jeg om håndteringen til ledelsen i Frelsesarmeen. Det jeg ikke visste var at også de var delaktige i prosessen. Tre måneder senere skulle konsernsjefen beslutte noen sammenslåinger av avdelinger i et ledermøte, men endte i stedet opp med et vedtak om at varslerens rolle som administrasjonssjef skulle bort. Dette ble gjort til tross for at en daglig leder sa at en slik handling var en gjengjeldelse etter varslingen. På et lydfilopptak fra lagmannsretten kan man høre hvordan Konsernsjefen begrunnet hvorfor han likevel gjennomførte den åpenbare gjengjeldelsen. Det var nemlig fordi så få av de andre på møtet visste om administrasjonssjefens varsling på ham. På lydfilen kan man også høre hvordan dommer Haug-Hustad spør og får bekreftet fra konsernsjefen, at møtets egentlige saksforhold ikk

"Selvbestemmelse, frihet fra diskriminering og lik rett til samfunnsdeltagelse er grunnleggende menneskerettigheter." ~ Ukjent ~ Siste innlegg har medført mye engasjement, og i det store og hele om homofili som synd i kristen kontekst. Mitt formål med innlegget var egentlig ikke å bidra til homofilidebatt, men å få frem hykleriet hos Frelsesarmeens ledelse. Hvorfor fokusere så sterkt på homofili som synd, når de i Frelsesarmeen selv synder så grovt mot flere av bibelens ti bud? Hva med å feie for egen dør eller se «bjelken» i eget øye? Det er i andre blogginnlegg her på Monsens Revelje godt dokumentert gjennom tekst, dokumentasjon og lydopptak at Frelsesarmeens ledelse lyver, bedrar og undertrykker mennesker i organisasjonen som truer deres posisjoner, eller på annen måte opponerer mot deres vilje. Det er ingen tvil om at Frelsesarmeens arbeid er viktig, det er derfor jeg selv også har viet nærmere ti år av mitt arbeidsliv i denne organisasjonen. Men like sikkert som Frelsesarmeen på g

"Se til organisasjonens ledere for dens sanne verdier" ~ Ukjent ~ Det var og er min oppfatning at alle voksne mennesker skal kunne elske og leve sammen med hvem de vil, uansett kjønn og etnisitet. For noen år siden diskuterte jeg dette med en av Frelsesarmeens øverste ledere i Norge. Det er jo en relativt kjent sak at Frelsesarmeen har sterke innvendinger til homofilt samliv. En slik uttalt holdning fra en organisasjon som Frelsesarmeen bidrar ikke til bedring for de homofiles ytringsrom og rett til likebehandling. Den gang fikk jeg som svar at denne holdningen ikke egentlig står så sterkt i den norske delen av Frelsesarmeen. Men ettersom organisasjonen blant annet er verdensomspennende og dessuten også arbeider i homofiendtlige land, er det vanskelig å tilkjennegi en mer homovennlig tilnærming, heller ikke på lokalt nivå. Der og da fremstod denne begrunnelsen som noe jeg til en viss grad kunne forstå. Det kan jo være utfordrende å yte hjelp og bistand til de svakeste i befolkningen, d