Våren 2022 brast demningen enda engang i Forsvaret. I en serie undersøkende reportasjer, først og fremst i NRK og VG, ble det avdekket hvor konsekvent varslere ble møtt med gjengjeldelser og straff. Det var snakk om tusenvis av historier.

Særlig unge vernepliktige og kvinner, men også sivilt og militært ansatte meldte fra om maktmisbruk og trakassering. De som stod frem konkluderte med at det å varsle var profesjonelt selvmord. Saker mot overordnede offiserer ble trenert, henlagt eller bagatellisert. I tilfellene hvor det faktisk endte med en ripe i lakken, med ord som «klanderverdig atferd» o.l, hindret det fortsatt ikke opprykk og videre avansement for de omvarslede. Varslerne derimot endte med forflytning eller karriereslutt.

En etterfølgende ekstern granskning ble utført av konsulent/advokatselskapet PwC. Den endte med en knusende dom over Forsvarets varslingssystemer. Her var konklusjonene at Forsvarets saksbehandling var svak og full av mangler, habilitetsreglene ble i stor grad ignorert, og systemet evnet ikke å beskytte varslerne mot gjengjeldelse.

Med det voldsomme medietrykket og det økende omdømmetapet, fant forsvarssjefen tiden inne til å reagere. Tiltakene som ble satt inn kom mest gjennom flere løfter.

Både internt og ekstern understreket Forsvarssjefen gang på gang at varslere er Forsvarets viktigste korrektiv, og at etaten skulle etablere ordninger som gjorde at ingen skulle frykte for karriere eller posisjon ved å melde fra om kritikkverdige forhold. Forsvarsjefen nektet imidlertid å gå så langt som å si at «det er en ukultur i Forsvaret», men at uakseptabel oppførsel og maktmisbruk var et «ugress som må lukes hver eneste dag».

Det ble opprettet nye varslingsmottak, prosedyrer ble korrigert og strammet inn, og Forsvarsdepartementet forsikret Stortinget om at varslere heretter skulle ivaretas profesjonelt og uten fare for sanksjoner.

Nå knappe fire år senere, kan vi konstatere den reelle verdien av tiltakene.

Dagens Næringsliv med flere, har siden desember i fjor gitt oss et rystende innblikk i en etat som fortsatt er preget av et utrolig milliard-rot, Økokrim-siktelser og ulovlige innkjøp, slik de også var preget av det samme under Siemensskandalen for 15- 20 år siden.  

En leder i forsvarsetaten Forsvarsmateriell (FMA) oppdaget i 2024 at 131 avtaler til en verdi av 2,6 milliarder kroner sto registrert med null kroner i forbruk. Det innebar i praksis at Forsvaret ikke hadde noen oversikt over forbruket. Som lojal, pliktoppfyllende offiser og statstjenestemann, i tillegg til forsvarssjefens og forsvarsdepartementets garantier om vern av varslere, varslet lederen om dette alvorlige forholdet i 2024.

Først gikk varselet til nettopp forsvarsdepartementet. I stedet for å iverksette en uavhengig granskning, sendte departementet bare saken videre til Forsvarsmateriells egen internrevisjon. I august 2025 lukket og avsluttet internrevisjonen varslingssaken.

Deres konklusjon var i bunn og grunn at de valgte å ikke konkludere. De foretok ingen reell vurdering av påstandene i varselet. I stedet sendte de en kort e-post hvor de skrev at det var «mer hensiktsmessig å følge opp i revisjonssporet». «Saken avsluttes med dette i varslingssporet».

Ved å flytte saken til et «revisjonsspor», forsvant den som en varslingssak og dermed ut av offentlighetens søkelys. I tillegg lukket og avsluttet de saken formelt 28. august 2025. Dagen etter, den 29. august, ble varsleren kalt inn til sitt aller første interne møte om sin egen «skikkethet» til å beholde jobben og sikkerhetsautorisasjonen i etaten.

Etter dette henvendte varsleren seg til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA).

Som konsekvens felt nemnda Forsvarsmateriell for "grovt uaktsomt" brudd på regelverket. Det innebar at nemnda anså det som bevist at ledelsen i Forsvarsmateriell enten visste at de brøt loven, eller at de ignorerte regelverket i sterkt uforsvarlig grad.

Dermed risikerer Forsvarsmateriell å bli ilagt et gebyr på opptil 15 prosent av anskaffelsens verdi. Med 2,6 milliarder kroner i potten snakker man altså om opp mot svimlende 400 millioner kroner.

Det er ingen liten sak, og kan påvirke mange av Forsvarsmateriells lederes posisjoner og karrierer. Ikke minst sjefen selv Gro Jære. Og hun satte åpenbart ikke pris på avsløringene.

Ikke lenge etter ble nemlig varsleren sparket for "illojal opptreden" og "ordrenekt". I begrunnelsen fremgår det attpåtil at det skyldtes at ledelsen hadde instruert varsleren om å ikke sende disse opplysningene til KOFA, og så gjorde han det likevel.

Denne saken er ellers bare den foreløpige slutten på et skred som ble utløst av den såkalte Atea-saken. Forsvaret hadde inngått en rammeavtale med IT-selskapet Atea for innkjøp av datautstyr. Avtalen var kunngjort med en maksgrense på 1,2 milliarder kroner.

Da Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) endelig sjekket økonomisystemet sitt, oppdaget de at det allerede var handlet utstyr for mellom 3,5 og 4 milliarder kroner på den samme avtalen. Med andre ord at det var handlet for over 2,5 milliarder kroner mer enn det lovlige taket, og uten at noen hadde oppdaget det eller sagt stopp.

Da gigablemmen omsider ble oppdaget, la forsvarsledelsen seg flate og innrømmet grove brudd på anskaffelsesregelverket. Det mest bisarre var likevel at de ikke kunne stanse den ulovlige pengebruken med det første. Siden Forsvaret var fullstendig avhengig av de sikre IKT-leveransene fra Atea for å holde de daglige militære operasjonene i gang, og de ikke hadde noen ny, lovlig kontrakt på plass, ble de dermed tvunget til å fortsette å kjøpe utstyr på den ulovlige, sprengte kontrakten i flere måneder mens de febrilsk rigget frem et nytt anbud.

Etter Atea-skandalen fikk Gro Jære og kompani i Forsvarsmateriell panikk, og satte i gang sin egen interne sjekk av egen etats parallelle IKT-kontrakter. Det var da de fant det neste overforbruket på 400 millioner kroner, som de valgte å hemmeligstemple i tre år for å unngå en ny, offentlig kriserunde.

At dette skulle være en hemmelighet i tre år var neppe noen tilfeldighet. Foreldelsesfristen for å klage på de ulovlige anskaffelsene hadde dermed utløpt. Senere måtte Gro Jære overfor Stortingets kontrollkomité «innrømme» at dette «var feil». Som om det hele var en utilsiktet handling. Og det var det hele den gang.

Men denne etterfølgende og skjulte skandalen beviste uansett at Forsvarets datasystemer, selv etter Atea-skandalen, fortsatt ikke var blitt konfigurert til å stanse innkjøp når pengene tok slutt.

Da varsleren i 2024 altså fant 131 nye avtaler med null kroner i registrert forbruk, innså han selvfølgelig at det var nøyaktig den samme systemsvikten fra Atea-saken som fortsatte å rulle i bakgrunnen. Og det var den systematiske mangelen på åpenhet og hemmeligholdet som var den direkte årsaken til at feilen fortsatte å eskalere helt frem til 2024.

Med andre ord var det mest sannsynlig nettopp denne varsleren i Forsvarsmateriell, som til slutt stoppet galskapen. Og det fikk han betale for med å bli sparket for illojalitet.

Og med dette har vi fått tydeliggjort forsvarsdepartementets og forsvarssjefens store ord om hva deres varslervern betyr i praksis.

God søndag!