"Se til organisasjonens ledere for dens sanne verdier" ~ Ukjent ~ Det var og er min oppfatning at alle voksne mennesker skal kunne elske og leve sammen med hvem de vil, uansett kjønn og etnisitet. For noen år siden diskuterte jeg dette med en av Frelsesarmeens øverste ledere i Norge. Det er jo en relativt kjent sak at Frelsesarmeen har sterke innvendinger til homofilt samliv. En slik uttalt holdning fra en organisasjon som Frelsesarmeen bidrar ikke til bedring for de homofiles ytringsrom og rett til likebehandling. Den gang fikk jeg som svar at denne holdningen ikke egentlig står så sterkt i den norske delen av Frelsesarmeen. Men ettersom organisasjonen blant annet er verdensomspennende og dessuten også arbeider i homofiendtlige land, er det vanskelig å tilkjennegi en mer homovennlig tilnærming, heller ikke på lokalt nivå. Der og da fremstod denne begrunnelsen som noe jeg til en viss grad kunne forstå. Det kan jo være utfordrende å yte hjelp og bistand til de svakeste i befolkningen, d

Av Olav Kleven Ydmykhet, jeg må tenke etter, hva betyr det? I Frelsesarmeen virker det noe fraværende, selv om dette er en av flere sentrale og gode grunnverdier i bibelen. I Frelsesarmeen er det et poeng i hvordan varslingen har foregått. Ledelsen/styret er uten skyld kan det virke som, og de kaster flere av de første stenene, ser splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget. Så kommer varslingen. Og så lenge man «anser» seg uten skyld, vil man fortsette å skjule sannheten, både for seg selv og andre. Lite fruktbar vei det der. Det forundrer meg hvor lite kunnskap og visdom som utvises, her slår det sprekker. Dessverre blir det nok styret og deler av ledelsen som må ta ansvar for, og være helt tydelig på hva slags grunnsyn de ønsker å være forbilde for. Om resten av Frelsesarmeen skulle handle på samme vis som styret gjør her, ville det fort bli tydelig at dette ikke vil fungere. Men man er tydeligvis av den tro at man kan holde på som man vil, bare fordi man er på «toppen».

Av Curt A. Lier Granskning har blitt en millionindustri i Norge de senere år. Mange av de store advokathusene og revisorfirmaene har egne granskningsavdelinger som tjener store penger. De lever av å finne feil eller å fastslå at det ikke er blitt begått feil, og finner som regel det de leter etter. Årsaken til at de har så mye å gjøre er lett å se. Når det påstås at noen har begått en feil som enten medfører kritikk i media eller har potensiale til å gjøre det, er det at ledelsen engasjerer en ekstern aktør til å foreta en granskning, en effektiv måte å skape seg pusterom på. I tillegg fraskriver man seg på mange måter ansvaret for den videre prosessen. Prisen betales ofte av noen lenger ned i systemet. Det er heller ikke uvanlig at en granskning gjennomføres som svar på at det har kommet et varsel fra en eller flere ansatte i virksomheten. Varselet innebære ofte en kritikk av virksomhetens ledelse, og som derfor har behov for å engasjere en ekstern aktør, for å signalisere at man tar

Forfatter: Ansatt i Fretex «Nobody puts Baby in a corner» sa den gode Patrick Swayze i filmen Dirty Dancing. Setningen har nærmest blitt et ikon. Den beskriver hvordan en blir forstått og opplevd av andre, hvordan janteloven regjerer, og hvilke løsninger man bruker for å endre på en adferd man ikke synes om. For de av dere som har sett Dirty Dancing ble «Baby» satt i skammekroken og fikk silent treatment fra sine foreldre og en meget usympatisk storesøster som med all letthet sladret på sin egen søster fordi «Baby» hadde fulgt hjertet og stod opp for andre og seg selv, selv om hun visste det ville slå tilbake. Hun satte seg selv i skuddlinjen, med andre ord. Mange av oss har satt seg selv i den posisjonen i oppveksten, med variable resultater. Men man vokser, lærer, utvikler seg til å bli voksne ansvarsbevisste mennesker som tar vare på, bryr seg om og engasjerer seg i andre, være seg familiemedlemmer, venner eller kolleger på jobb. Når det gjelder jobb, så er det ikke alltid man har e

Kjære leser. Som mange har fått med seg fikk jeg i januar i år sparken fra både stilling og arbeidsplass. Konsernledelsen hevder min skjebne skyldes omorganiseringen mens jeg hevder det skyldes konsernledelsens ønske om å bli kvitt den som har varslet om deres uakseptable og gjentagende lovstridig atferd mot ansatte og varslere. Dette er også grunnlaget som mitt søksmål mot Fretex bygger på. I mitt innlegg fra 17. juni skrev jeg at jeg visste konsernledelsen fulgte bloggen min nøye. I utgangspunktet tenkte jeg motivet til denne ledelsen måtte være å se om det jeg skriver kan brukes mot meg i retten, når saken avvikles i januar 2019. Ettersom jeg allerede har fått sparken er det fint lite konsernledelsen i mellomtiden kan gjøre med meg eller bloggen min for stanse avsløringene av både dem og styret i Fretex Norge. Det har de naturligvis innsett etter hvert som innleggene har kommet og det er trolig her hovedmotivet for konsernledelsens argusøyne på bloggen ligger. Selvfølgelig er de in

Giske og overgrepssakene mot ham fortsetter å prege mediene. Dessverre ikke slik mange trolig kunne ha ønsket med at han fant på noe annet å gjøre enn å representere folket. Mandag 25. juni var det en tre siders artikkel i Aftenposten som omhandler hvordan kumpanene til Giske fullstendig ignorerer det faktum at Giske faktisk har innrømmet flere forhold og anerkjent varslene som reelle og riktige. Kumpanene hans bruker i stedet tiden på å spre rykter om at Hadia Tadjik hadde en sentral rolle i å få frem varslene og at en maktkamp mot Giske var motivet. Giskes kumpaner avslørte allerede på et tidlig tidspunkt at Giske nærmest kunne vært ansvarlig for hva som helst uten at det skulle behøve å få noen konsekvenser for ham. Noen skarve overgrep og en haug med varsler om dette er åpenbart bagateller. For dem er det tydeligvis langt viktigere hva Giske betyr for deres personlige posisjoner og interesser. Men som Hadia Tadjik selv skriver; «Varslerne fortjener bedre enn å bli påført den unødve