En «sminket» CV

At Stenhaug i slutten av 2016 ble sparket som «speidersjef» før han fikk begynne, førte ikke akkurat til noen langvarig depresjon. Ikke lenge etter fikk han los på utlysningen av rådmannsposten i Eidskog kommune. Sammen med noen gloser sendte han kommunen en CV som ser nokså imponerende ut, såpass imponerende at noen små røde flagg gradvis materialiserer seg etter hvert som man leser;

Utdannelse;
2006: Forsvarets Høgskole, Oslo. Høyere nasjonalt/internasjonalt studie innen samfunns-, forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk.
1998–2000: Master of Business Administration (MBA), Norges Handelshøyskole (NHH). Spesialisering i økonomi, strategi og ledelse (inkludert opphold ved HEC, Paris).
1992–1995: Master of Science in Business (MsB) / Siviløkonom, Siviløkonomutdanningen i Bodø. Spesialisering: Organisasjon og informasjonsledelse.
1990–1991: Høyere studium innen organisasjon og ledelse, Norges Handelshøyskole (NHH).
1986–1989: Luftkrigsskolen (LKSK).
1984–1985: Befalsskolen (BSIN).

Praksis og arbeidserfaring;
2016– d.d.: CEO / Selvstendig næringsdrivende.
2015–2016: Prosjektleder, Direktorat/Bufetat Senter for administrasjon og utvikling, Tønsberg.
2012–2015: Regiondirektør, Bufetat Region øst, Oslo.
2011–2012: Internship, EU-kommisjonen/Brussel (Den norske EU-delegasjonen/KS). Fordypning i EUs økonomiske politikk, utdanningssystem, immigrasjon og innkjøpsdirektiv.
2004–2012: Rådmann, Tønsberg kommune.
2004–2005: CEO / Administrerende direktør, Vittingfoss Kraftstasjon AS.
2001–2004: Rådmann, Sortland kommune.
2000–2001: Senior Manager, Cap Gemini Ernst & Young Consulting Services, Oslo/Trondheim.
1998–2000: Senior Manager, Ernst & Young Management Consulting, Tromsø/Bodø (Bransjeleder offentlig sektor).
1996: Topplederprogrammet, Mercuri Urval.
1995–1998: Rådmann, Balsfjord kommune.
1993–1995: Rådmann, Storfjord kommune.
1991–1993: Administrasjonssjef, Forsvarskommando Nord-Norge, Bodø.

Verv og undervisning;
2016– d.d.: Styremedlem, JAG Assistanse AS.
2008–2012: Styremedlem, Vestfold Interkommunale Brannvesen (VIB) IKS.
2007–2009: Styremedlem, Tønsberg Parkering AS og Parkeringsselskapet AS.
2007–2008: Foreleser, Forsvarets Høgskole.
2005–2012: Styremedlem, Tønsberg Utvikling KF.
2005–2008: Leder, Rådmannsutvalget 12-kommunesamarbeidet i Vestfold.
2004–2012: Strategisk råd DnBNOR/Vital AS og Styremedlem Tønsberg Hovedvegfinans AS.
2004–2011: Styreleder for 30 legater i Tønsberg.
2002–2004: Styremedlem Vesterålskraft Nett AS og foreleser/amanuensis ved Høyskolen i Nord-Trøndelag.
1997–1998: Medlem, strategiråd i Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
1995–1998: Styremedlem, Senter for kommunalforskning.
1994–1998: Styremedlem, Rådmannsutvalget/KS.                                          

Her kan man blant annet merke seg at han for året 2006 har ført opp; «Høyere nasjonalt/internasjonalt studie innen samfunns-, forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk».

Det høres jo riktig flott ut, men dette var bare et tomåneders kurs. Likevel fremstilles oppføringen som en års-lang «grunnmur» som til nød kan egne seg som forklaring på hvorfor Stenhaug var foreleser ved Forsvarets Høgskole gjennom perioden 2007–2008. Men uansett er det usannsynlig at et sivilt personell, uten dypere akademisk eller militær spesialisering, engasjeres som fast foreleser ved landets øverste militære utdanningsinstitusjon, og basert på et åtte ukers kurs året før.

For perioden 2011–2012 har Stenhaug listet opp «Internship, EU-kommisjonen/Brussel». Ifølge Tønsberg Blad var dette en 12 måneders lønnet permisjon som terminerte hans karriere som kommunens rådmann. Å kalle noe som har vist seg å være en «exit-permisjon» etter en konflikt for et «internship», er vel kanskje mer enn bare drøy pynting av faktiske forhold?

Et internship er normalt en læringsstilling for studenter eller nyutdannede, ikke en ordning for en «toppleder» som er løst fra sine oppgaver basert på samme motiv som retten la til grunn for Stenhaugs svindelkarriere, nemlig personlig berikelse. Å føre dette opp som en faglig fordypning er i grunn som å kalle en utkastelse for en «spennende flytteprosess».

Mannens CV viser videre at han fullførte Luftkrigsskolen (1986–1989). En slik utdanning utløser normalt en betydelig plikttjeneste (ofte år for år). CV-en viser i den forbindelse kun at han begynte som administrasjonssjef i 1991, og deretter forlot Forsvaret allerede i 1993, og da for å bli sivil rådmann. Han ser altså ut til å ha forlatt Forsvaret etter kun fire år, og i denne perioden tok han i tillegg sivil utdanning i Bodø (1992–1995).

Dette indikerer en svært rask og uvanlig overgang som bryter sterkt med Forsvarets ordinære investeringslogikk, og som derfor fremstår som direkte usannsynlig. Det går også frem at Stenhaug var Rådmann i Tønsberg fulltid fra 2004 til 2012. Samtidig står han oppført som CEO/Administrerende direktør i Vittingfoss Kraftstasjon AS i 2004–2005.

Hvordan en rådmann i en av landets største kommuner fant tid til samtidig å være administrerende direktør i et kraftselskap, er en gåte. Det reiser også spørsmål både om habilitet, og om han i det hele tatt var på kontoret i Tønsberg? Det kan i beste fall forklare hans angivelig egne uttalelser om at det ikke var så nøye om han «kom på jobben om morran».

Videre sluttet han faktisk den aktive tjenesten som rådmann pr. 1. mars 2011. Ved å skrive 2004–2012 skjuler CV-en det faktum at Stenhaug minst var ute av rollen det siste året. For utenforstående ser det på overflaten ut som han gikk direkte fra en suksessfull rådmannsperiode til neste utfordring.

For perioden 2016 står han oppført som «CEO / Selvstendig næringsdrivende». Og med det visket han ut det rekordkorte ansettelsesforholdet i Norges speiderforbund. Ved å heller kalle seg «selvstendig næringsdrivende» skjulte han at kontrakten ble annullert fordi han ble ansett som uegnet. Men selvsagt i en «gjensidig forståelse», slik Stenhaug uttrykte seg.

Angivelig fullførte han ellers en MBA ved NHH samtidig som han var rådmann i Balsfjord, og dessuten Senior Manager i et konsulentfirma. Med tanke på de øvrige merkelige forholdene i hans CV, er også dette såpass oppsiktsvekkende at det burde medføre en grundigere sjekk.

Svært grundig research

Det var flere kvalifiserte søkere til rådmannsjobben i Eidskog kommune, så man skulle tro kommuneledelsen raskt ville avfeie denne søkeren, med hans lett søkbare «meritter» til tross for CV-fasaden. Slik ble det ikke..

Da Stenhaug av ordfører Kamilla Thue ble presentert som den foretrukne kandidaten i juni 2017, satt hun også som leder i kommunens ansettelsesutvalg. Til de omfattende media-skriveriene som fulgte dette valget, var det Stenhaug som uttalte seg først. Til feriepengesaken sa han; «Avispåstandene er ikke riktige. Saken er oppklart fra min og Tønsberg kommune sin side, og det ble vist at jeg ikke har fått utbetalt for mye penger».

Til straffesaken svarte han; «Det var flere år siden, hvor jeg handlet på nett. Det ble betalt utenlandsk moms, men ikke norsk. Jeg gjorde en feil, og det er beklagelig. Det er rettet opp i nå, og det blir feil å tenke tilbake på dette nå».

Om disse forholdene, Speiderforbund-saken og andre hendelser trådte også ordfører Kamilla Thue til. Man fikk vite at ansettelsesutvalget hun var leder av, var meget godt kjent med det hele; «Det har vært en veldig åpen ansettelsesprosess. Vi har gjort en svært grundig research. Det er blant annet blitt gjennomført 17 referanseintervjuer før han ble ansatt. Headvisor, vårt rekrutteringsbyrå, fortalte oss at det er sjeldent at de har undersøkt en ansettelse så grundig og bredt».

Videre påstod Thue at Stenhaug selv var åpen om dommen, situasjonene i Tønsberg og speiderforbundet, hvilket han åpenbart ikke var. På spørsmål om hvorfor kommunestyret ikke ble opplyst om detaljene, svarte hun: «Jeg opplyste kommunestyret om at hvis du googler navnet hans, så vil du lett kunne lese deg til blant annet saker fra tidligere arbeidsforhold. Han har en fortid, men slik er det med mange med den type ledererfaring som Trond har. Samtidig har jeg, ansettelsesutvalget og Headvisor den fulle historien. Vi er derfor trygge på at vi har valgt en god rådmann for Eidskog kommune».

Med slike uttalelser kan det virke som ordføreren ville vaske Stenhaugs fortid ren, slik at han også kunne fremstå som en akseptabel kandidat for et uvitende kommunestyre. Det gikk helt fint, ikke minst når kommunestyret åpenbart var lite selvgående og svært naivt. De kunne enkelt på egenhånd undersøkt og funnet avstanden mellom straffedommen om dokumentfalsk/svindel og Stenhaugs narrativ om en beklagelig «netthandelsfeil». Men alle satt heller makelig tilbakelent, i samstemt enighet om at dette var «den rette mannen».

Når resultatet ble ansettelsen av en straffedømt svindler, som dessuten umiddelbart begynte å lyve for lokalavisa, står ordfører Thues «grundig gjennomgang» igjen som en hul vits på skattebetalernes bekostning. Og ikke lenge etter dette havnet kommunen i en alvorlig varslingssak om eiendomsskatt. De omvarslede? Jo, Kamilla Thue og Trond Stenhaug.

Akkurat denne saken omtales ved en senere anledning, da den er så illustrerende for realitetene bak «rettsstaten Norge».  

Resten av tiden Stenhaug virker som kommunens rådmann kjempet han mot anklagene, ikke bare fra varsleren, men også fra politisk hold og øvrige innbyggere. I tillegg skal han på bare to år ha styrt kommuneøkonomien til et underskudd på 71 millioner kroner. Egentlig er det smått utrolig at ikke også dette endte i høylytt mistillit/konflikt. Men kanskje var noe slikt like rundt hjørnet, da Stenhaug tok sin hatt i august 2024 for å tiltre rollen som kommunedirektør i Sortland kommune?

Fra 2018 og fremover er det ellers dokumentert at omvarslede og inhabile Stenhaug og Thue, på skattebetalernes regning, hyret inn advokater for millioner av kroner for å imøtegå varselet, og varslerens anklager, som gikk direkte på dem selv. Dette var faktisk offentlig midler som de forsynte seg av uten vedtak, og uten at kommunestyret ble holdt orientert. For å understreke kokkelimonken har imidlertid ikke en eneste krone gått med til en uhildet granskning av saken.

Og påfallende nok, bare to-tre måneder før Stenhaug stakk nordover, ble Økokrim kontaktet av opposisjonen i Eidskog. Ønsket var en etterforskning av både rådmann og ordfører for blant annet mulig misbruk og korrupsjon.

Mesterstykket i Vesterålen

Med det imponerende tidsmessige beite-skiftet, startet Stenhaug i Sortland med samme CV som da han startet i Eidskog. Forskjellen var at han i tillegg kunne skilte med ytterligere en rådmannspost, som dessuten (med litt omfattende harelabb) kunne fremstå som utført på «forbilledlig vis.» Det må i alle fall ha vært oppfatningen til Sortland kommunes ordfører, ettersom Stenhaug her dro i land en av tidenes beste rådmannavtaler.

Ordføreren, i en kommune med snaut 10 000 innbyggere, bladde opp på vegne av sine skattebetalere en årslønn på 1,8 millioner kroner. I tillegg ble Stenhaug overøst med en garanti om 80 % lønn i fem år etter en eventuell avgang. Selv så han kanskje for seg minst ett kinderegg da ordføreren også gikk med på tre gratis flyreiser i måneden, tur/retur hans hjemsted i Tønsberg, samt at han fikk en pendlerleilighet til disposisjon.

Det skulle ikke gå mer enn knapt halvannet år, dvs. i april i år, før Stenhaug igjen havnet i medienes søkelys. VG avslørte at mannen bare for året 2024 hadde kostet kommunen 500 000 kroner i pendlerreiser. Videre fant de at kommunedirektøren hadde sendt kommunen en pendlerreiseregning for juli 2025, som viste seg å være en tur/retur flyreise mellom Bergen og Sandefjord, og som dessuten hans datter hadde foretatt. At reisen ikke gjaldt ham selv, var noe Stenhaug ikke informerte om.

Porsche-cruise på skattebetalernes regning

Den samme sommeren foretok kommunedirektøren sin egen lille «cruise»-tur mellom Tønsberg og Sortland, og da med sin to-tre millioner kroners Porsche 911 GTS, kombinert med hurtigruten.

Det startet ved at Stenhaug fløy sørover fra Vesterålen og tok tog hjem til Tønsberg før 17. mai-helgen. Da han skulle tilbake til Sortland valgte han bort flyreisen til fordel for en kjøretur med porschen. Det siste stykket ble tilbakelagt med Hurtigruten, slik at både direktør og luksusbil ble fraktet sikkert frem til Sortland. Hele reiseoperasjonen beløp seg til i overkant av 35 000 kroner, og skled tvers igjennom ordførerens vidåpne fingre og inn på kommunens utgiftskonto.

For å legitimere bilturen hadde Stenhaug oppgitt at han måtte kjøre fordi han skulle delta i «flere møter i Trondheim» underveis, dvs. den 19. mai. Revisorene har i ettertid grundig sjekket bilagene og fant parkeringsbilletter som viste at i Trondheim stod Porschen parkert kun i fire timer. At han skulle ha gjennomført en hel rekke viktige, administrative møter som forsvarte en biltur og påfølgende bilfrakt med Hurtigruten på den korte tiden, er nok ett av forholdene Stenhaug må forklare noe nærmere.

I tillegg er det slik at arbeidsgiverbetalt privat bilkjøring og luksustransport på sjøen uten klart tjenstlig behov, utløser skatteplikt. Det kan ikke revisorene se har vært korrekt innberettet.

I tråd med Stenhaugs historiske «modus operandi», har det også vist seg at han på under to års virke allerede har brukt mer enn 100.000 kroner på en rekke PC-er og telefoner. Til VG hevder kommunedirektøren at disse innkjøpene ble gjort i henhold til arbeidsavtalen han har. Men i den står det ifølge VG at kommunen skal stille til disposisjon utstyr på kontor, hjemmekontor og bærbar PC til reiser og møter. Det er kanskje et lite stykke unna noe som nærmest står frem som samlemani?

I kinderegg-avtalen med Sortland kommune har han også 10 dager ekstra fri for ubekvem arbeidstid. Det kan alternativt utbetales som ekstra lønn. Samtidig som direktøren i fjor heller kvitterte ut 76 000 kroner fremfor å stå i ubekvem arbeidstid, satt trolig helse- og omsorgsledelsen i Sortland og regnet på om de hadde råd til nattvikarer. Lokalbefolkningen forøvrig fikk i noen uker anledning til å se sin egen kommunedirektør farte rundt i sin rådyre, lekre sorte Porsche 911 GTS.

Det siste reveljen har i saken er at revisor varslet kommunen om mulig økonomisk kriminalitet, og alle de 5 kommunalsjefene uttrykker nå omsider klar mistillit til denne mannen. Det går frem av et skriv de har sendt ordføreren og kommunens politikere.

Samtidig har jo ordføreren sikret Stenhaug en åremålsstilling for 6 år, dvs. frem til 2030. Med den følges selvsagt også en retrettstilling med 80 % av grunnlønnen, dvs. netto rundt 1,2 millioner kroner årlig.

I svindeldommen fra 2015 står det; «Ved fastsettelsen av strafforslaget er det lagt vekt på at siktede har utnyttet et tillitsbasert system. Allmennpreventive hensyn tilsier av den grunn at det bør reageres følbart. Det er også lagt vekt på at siktede har begått gjentatte lovbrudd over tid og handlingene dermed ikke har preg av impuls.»

Hva gjelder utnyttelsen av et tillitsbasert system, synes med andre ord lite å ha endret seg etter dommen. Så om det skulle oppstå krav om å få fjernet verkebyllen, vil det nesten garantert ende med et skamløst motkrav på mange millioner kroner.

Men til kommunedirektørens «forsvar», ville ikke denne «karrieren» vært mulig uten usedvanlig god hjelp fra de ulike kommuners mildt sagt mindre kompetente ordførere.

God søndag!