Fra fredshelter til maktkonsentrasjon
Terje Rød-Larsen og Mona Juul har lenge figurert i norsk diplomati. De er kjent som arkitekter bak Oslo-avtalen i 1993, de har blitt hyllet for sitt bidrag til fredsarbeid i Midtøsten. Rød-Larsen, en sosiolog og tidligere FAFO-direktør, og Juul, en karrierediplomat som i dag er Norges ambassadør i Irak, representerer angivelig det beste og ypperste av norsk utenrikspolitikk.
En nærmere gransking av deres karrierer viser imidlertid at også disse to har noen riper i lakken. Deres historie legger igjen et mønster hvor personlige økonomiske interesser, habilitetsbrudd og tvilsomme relasjoner synes å ha blandet seg med offentlige roller på en måte som, i alle fall for Monsens Revelje, minner sterkt om korrupsjonslignende forhold.
FAFO, UD og sammenblandede roller
På 1980- og 1990-tallet sto Rød-Larsen i spissen for FAFO, en forskningsstiftelse finansiert av LO og som er tett forbundet med Arbeiderpartiet. FAFOs forskningsarbeid knyttet til Midtøsten, inkludert levekårsundersøkelser i Palestina, ga Rød-Larsen og hans kone i UD, en unik inngang til å sette i gang hemmelige forhandlinger mellom Israel og PLO. Det kulminerte i Oslo-avtalen. En avtale som i dag anses som en milepæl i fredsprosessen. Men bak den politiske suksessen lå det en rekke etiske og juridiske forhold som antyder en svært ugrei blanding av roller, makt og penger.
For det første mottok FAFO betydelige summer fra UD via bistandsbudsjettet. Dette var midler som direkte støttet prosjektene knyttet til Oslo-prosessen, og som Rød-Larsen selv ledet. Dermed fikk man en situasjon hvor mannen i praksis finansierte sin egen politiske rolle, og uten forsvarlig oversikt eller kontroll fra øvrig myndighetshold.
Kona Juul, som altså jobbet i UD og var sentral i Midtøsten-politikken, var derimot mer involvert gjennom å fordele bistandspenger, beslutte prosjekter og legitimere prosessen. I praksis endte ekteparet opp med å kontrollere både pengestrømmer, politikk og forhandlinger, noe mange som et minimum anser som alvorlig habilitetsproblem.
Et lukket system uten demokratisk innsyn
Denne «Oslo-kanalen» var hemmelig, uten Stortingets innsyn eller normal styring, og Rød-Larsen fungerte nærmest som en privat utenriksminister. Kritikere, inkludert journalister og politikere, beskyldte ham for kameraderi, inhabilitet, samrøre mellom stat og privat stiftelse, uklare pengestrømmer og maktkonsentrasjon.
Ikke så veldig overraskende førte kritikken ikke til noe som helst, men den avdekket i det minste en ukultur hvor personlige nettverk og prestisje synes å ha blitt prioritert over innsyn og transparens.
Skandalen som felte en statsråd
Som nyutnevnt planleggingsminister i Thorbjørn Jaglands regjering, ble det klart at mediene ikke var helt ferdig med Rød-Larsen. I 1996, ganske umiddelbart etter inntredelsen, ble Rød-Larsen konfrontert med at FAFO 10 år tidligere hadde inngått et samarbeid med det børsnoterte selskapet City og Watne. Den gang sikret ministeren seg en personlig kjøpsopsjon på aksjer, som han løste inn med en gevinst på rundt 600 000 kroner. Fortjenesten var imidlertid ikke oppgitt korrekt til skattemyndighetene. Verre var likevel mistanken om tilbakedatering av dokumenter for å gjøre transaksjonen skattemessig gunstigere, eller kanskje var det for å skjule at det var del av godtgjørelsen fra FAFO-samarbeidet.
Avsløringene i Dagbladet førte til en mediestorm. Rød-Larsen forsøkte først, som alle disse som har blitt tatt med grådighetsbuksene sine godt nede på knærne, å bagatellisere det hele som en "rotete privatsak". Men bevisene var for sterke og for Jagland ble saken en belastning. Rød-Larsen trakk seg etter bare 35 dager. Han aksepterte også et forelegg på 50 000 kroner for brudd på ligningsloven, mens saken om dokumentfalsk ble henlagt på grunn av foreldelse.
Fra norsk politikk til internasjonale nettverk
Historien markerte for så vidt slutten på Rød-Larsens norske partikarriere, men påvirket ikke negativt hans internasjonale karriere. Men kanskje også denne karrieren nå er på hell?
Epstein-forbindelsene kommer for dagen
De siste avsløringene fra frigjorte "Epstein-files" fra januar 2026, viser at Epstein donerte over 650 000 dollar til International Peace Institute (IPI), som Rød-Larsen ledet fra 2005 til 2020. Dette utgjorde riktignok mindre enn 1% av IPI-budsjettet, men kom etter Epsteins 2008-dom for sexforbrytelser mot mindreårige.
Kanskje verre var det at Rød-Larsen også mottok et personlig lån på 130 000 dollar i 2013. Lånet ble tilbakebetalt, men forholdet ble ikke klarert med IPI-styret. Epstein var på dette tidspunktet ikke kjent som en kontroversiell styrtrik investor, men som en dømt seksualforbryter, som i tillegg brukte penger til å kjøpe sosial og politisk tilgang. Det vil si at de fleste i Rød-Larsens sfære måtte vite at enhver økonomisk relasjon til Epstein representerte en alvorlig risiko for både eget og Norges omdømme. Etter at saken ble avslørt i DN, var ikke Rød-Larsen lenger leder av IPI.
Men parets forbindelser til Epstein var enda mer omfattende. Ifølge rettsdokumenter skal Rød-Larsen og Mona Juul ha reist med Epsteins private fly minst én gang, muligens til hans øy i Karibia rundt 2010–2015. Epstein skal også ha finansiert eiendomskjøp i Oslo for Rød-Larsen, som en leilighet i Drammensveien. Wall Street Journal rapporterte i 2023 at Rød-Larsen skal ha vært en så hyppig gjest hos Epstein, at personalet alltid hadde agurker klare til hans gin. Seksualforbryteren skal videre ha forsøkt å bruke Rød-Larsen for å koble seg til norske politikere som Sylvi Listhaug og Asle Toje i Nobelkomiteen, mulig for å påvirke Nobels fredspris til fordel for Donald Trump.
Testamentet som reiser alvorlige spørsmål
Men det stoppet jo ikke her. Det mest sjokkerende er den siste tidens avsløringer om Epsteins testament, som ble signert to dager før hans død. Her ble Rød-Larsens og Juuls to barn tiltenkt 5 millioner dollar hver, totalt 10 millioner dollar. I en tidligere testamentversjon fra januar 2019 skal det ifølge DN ha stått «kun» 2 millioner hver. Mona Juul har så langt, og selvsagt via UD, uttalt at familien kun kjenner til testamentet via media, hun sier hun angrer forbindelsen og støtter Epsteins ofre. Rød-Larsen har kalt det "alvorlig feilvurdering".
En sikkerhetspolitisk risiko for Norge
Testamentet gjør det vanskelig å ikke undres over hva som egentlig ligger bak, uansett diplomatparets egne forklaringer. Dette må også ses i et sikkerhetspolitisk lys, nemlig at to personer med sentrale utenrikspolitiske verv for Norge har satt seg i en posisjon der de kan bli utsatt for press eller kompromittering. I seg selv representerer dette en betydelig risiko for landets interesser og troverdighet.
I saken foreligger dokumenterte økonomiske forbindelser, dokumentert sosial nærhet, dokumentert nettverksaktivitet, og nå i utgangspunktet totalt uforståelige testamentariske disposisjoner.
Det er grunn til å anta at landets borgere tar det som en selvfølge at diplomater og internasjonale representanter er pålagt åpen og streng rapporteringsplikt av private økonomiske relasjoner og disposisjoner. Slik er det åpenbart ikke.
Jagland og de dype forbindelsene
Foruten dette diplomatparets disposisjoner, viser det seg at også Jaglands navn er i Epstein-files, og foreløpig over 13 ganger. I følge media skal Jagland ha møtt Epstein minst seks ganger mellom 2013 og 2018, deriblant i Jaglands residens i Strasbourg, der han var vert for både Epstein og Bill Gates. Dette ble avslørt av DN, til tross for at Jagland nektet for å ha møtt Epstein da Nobelkomiteens leder spurte i 2020. Epstein omtalte Jagland som en "good friend" i korrespondansen.
Også Jagland skal ha involvert Epstein i en finansieringsprosess knyttet til et boligkjøp i Oslo. En e-post datert 28. september 2014 skal vise at Jagland ba Epstein om et lån på opptil 7,5 millioner kroner (men behov for mer, opp til 10 millioner), og skriver at en "felles investering" som Epstein tidligere hadde nevnt, ville være interessant.
Epstein skal i tillegg ha tilbudt økonomisk støtte til Jaglands familie, og det er angivelig e-poster der Jagland foreslår en familieferie på Epsteins private øy i Karibia (Little Saint James). Ikke minst med tanke på alle overgrepene som skal ha foregått på denne øya, har dette vekket sterk kritikk. Jagland har senere hevdet at han kun bedrev "normal diplomatisk aktivitet", og at han ikke kjente til seksualforbryterens kriminalitet utover dommen i 2008. Men han kjente jo til den, og ville likevel se på «felles investering».
I 2018 ville Epstein at Jagland skulle foreslå for Vladimir Putin at Russlands utenriksminister Sergei Lavrov kunne få "innsikt" om Donald Trump via Epstein. Jagland svarte angivelig at han skulle møte Lavrovs assistent dagen etter og ville ta spørsmålet opp der.
Kommunikasjonen mellom Jagland og Epstein gjelder hovedsakelig e-poster fra perioden da den norske politikeren var generalsekretær i Europarådet (2009–2019). Han har innrømmet møtene, men hevder de var profesjonelle og at han brøt kontakten da nye anklager om Epstein kom i 2019.
Etter disse avsløringene og mer til, er det mange, først og fremst på sosiale medier, som omtaler vår tidligere statsminister, Nobelkomité-leder og Europarådssekretær som en "traitor".
Når også kongehuset berøres
Heller ikke kongehuset går fri. De stadige avsløringene rundt kronprinsesse Mette-Marit og hennes kommunikasjon med Epstein, fremstår som muligens uoverkommelige for kongefamilien, kanskje er det dråpen for kongehusets fortsatte eksistens.
Et mønster i maktens korridorer
Totalt er det så langt identifisert minst 7 norske personer med dokumenterte koblinger til Jeffrey Epstein, hovedsakelig fra politikk, diplomati, kongehuset og næringsliv. Disse personene representerer med andre ord de «høye lag» i vårt norske demokratiske samfunn.
Gjennom årene har det vært mange skandaler fra denne sfæren, og som viser et gjentagende mønster. Sentrale samfunnsaktører, ofte folkevalgte eller høytstående embetsfolk, lar personlig vinning, prestisje eller nettverk trumfe samfunnsinteressene de er satt til å ivareta. Flere saker vil garantert komme, og mørketallene er åpenbart høye.
Varslerne som betaler prisen
Som et lite og fortsatt tillitsbasert land med svak kontroll, omfattende kameraderi og stort fravær av proaktiv avdekking/varsling, er det lett å forstå hvorfor varslere fortsatt ender i bunnløs gjeld og tapte arbeidskarrierer. Det tjener simpelthen systemet og makten bak.
God søndag.