Sist søndag gikk Monsens Revelje gjennom Diskrimineringsnemndas behandling av varslersaken i Bærum kommune. Nå er turen kommet til det som skjedde da kommunen tok ut stevning mot staten for å få vedtaket kjent ugyldig. 16. april 2025 falt dommen fra Oslo tingrett. Først litt om dommeren i saken; Anja Vestøl Hauge arbeider til daglig i advokatfirmaet Ræder Bing. Firmaet har over 100 advokater med hovedkontor i Bjørvika i Oslo, med tydelig fokus på å bistå arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor. Det er altså ganske trygt å mene at advokatene i dette firmaet først og fremst lever av å ha klienter på arbeidsgiversiden. Og det synes når man ser hvordan advokat Vestøl Hauge opptrådte som dommerfullmektig i denne tingrettsprosessen. Ettersom saken i denne omgang var en kamp mellom stat og kommune, var ikke utfallet like «skråsikkert» som når det er varsleren som utgjør den andre part. Både stat og kommune representerer «systemet», så for våre så uavhengige domstoler blir det litt mer

Monsens Revelje har tidligere vært innom varslersaken i Bærum kommune i den kontekst at varsleren faktisk fikk et visst medhold av Diskrimineringsnemnda, hvilket er svært uvanlig. Til tross for konstatering av alvorlige lovbrudd fra kommuneledelsen, ble varsleren tilkjent latterlige 30 000 kroner i oppreisningserstatning. Begrunnelsen nemnda oppga var at de mente det hadde oppstått et gjensidig fastlåst motsetningsforhold, og at varsleren selv måtte bære noe av ansvaret for kommunikasjonssvikten. Varslerens krav om dekning av advokatutgifter ble blankt avvist med en begrunnelse i retning av at nemnda er et lavterskeltilbud der advokatutgifter som hovedregel ikke dekkes, og at kommunens innsigelser ikke var åpenbart uholdbare. Saken ble klaget inn 25. oktober 2022 og først 4. juni 2024 forelå nemndas vedtak. Varsleren måtte altså utholde godt over halvannet år i det uvisse, før hun kunne konstatere at det var lite å rope hurra for. Ledelsen i Bærum kommune mente heller ikke at det var g

Jeg har fortalt Siemens-historien mange ganger. I boken «Muldvarp i Siemens», i foredrag, i retten og andre arenaer. Men sammenligninger mellom det som skjedde da, og det som skjer i dag har jeg ikke sagt eller skrevet så mye om. Jeg tenker spesielt på hvordan staten oppfører seg når skandaler avdekkes. Mange vet at reelt varslervern ikke handler om lovtekst, men om mennesker i systemet som enten bruker makten sin til å undersøke, eller til å beskytte. I Siemens-skandalen var det utrolig mange som gikk inn for det siste, og noen få som innbitt gikk inn for det første. Da jeg varslet i et tomrom Som divisjonsøkonom i Siemens Business Services ble jeg tidlig klar over hvordan Forsvaret ble overfakturert på IT-kontrakten FISBasis, den gang den største i offentlig sektor og på drøyt 1,5 milliarder kroner. Jeg varslet anonymt internt, etter selskapets egne etiske retningslinjer. Varselet ble verken møtt med omfavnelse eller granskning. I stedet ble det en intens jakt på muldvarpen, som for

I mai i år, i forbindelse med Bergen kommunes nye sentrale varslingsordning, uttalte byrådsleder Christine Meyer offentlig at ingen arbeidstakere skal oppleve negative konsekvenser av å varsle. Drøyt én måned senere kom Hordaland tingrett med sin dom i varslersaken mellom Bergen kommune og et tidligere verneombud ved Kirkebirkeland bofellesskap i Fana. Varsleren fikk oppreisningserstatning på kr 25 000 og måtte samtidig dekke egne saksomkostninger på flere hundre tusen kroner. Kirkebirkeland bofellesskap er kommunalt og for personer med psykisk utviklingshemming. Det er syv beboere med hver sin leilighet, og fellesskapet er bemannet døgnkontinuerlig som følge av omfattende oppfølgingsbehov. Dagens innlegg bygger ellers på publiseringer i nettaviser og annet om denne saken. Svakheten er at selve tingrettsdommen mangler. Det betyr at Monsens Revelje tar forbehold knyttet til medienes gjengivelse av dommens faktagrunnlag. På den annen side har lang erfaring med varslerinstituttet og domst

Våren 2022 brast demningen enda engang i Forsvaret. I en serie undersøkende reportasjer, først og fremst i NRK og VG, ble det avdekket hvor konsekvent varslere ble møtt med gjengjeldelser og straff. Det var snakk om tusenvis av historier. Særlig unge vernepliktige og kvinner, men også sivilt og militært ansatte meldte fra om maktmisbruk og trakassering. De som stod frem konkluderte med at det å varsle var profesjonelt selvmord. Saker mot overordnede offiserer ble trenert, henlagt eller bagatellisert. I tilfellene hvor det faktisk endte med en ripe i lakken, med ord som «klanderverdig atferd» o.l, hindret det fortsatt ikke opprykk og videre avansement for de omvarslede. Varslerne derimot endte med forflytning eller karriereslutt. En etterfølgende ekstern granskning ble utført av konsulent/advokatselskapet PwC. Den endte med en knusende dom over Forsvarets varslingssystemer. Her var konklusjonene at Forsvarets saksbehandling var svak og full av mangler, habilitetsreglene ble i stor grad

Monsens Revelje skrev forrige søndag om varsleren i Nordre Follo kommunes barneverntjeneste, og om hva avdelingsmøtet 16. juni 2025 faktisk dokumenterer. Jeg skal ikke gjenta alle detaljene, men heller vise til hva denne saken forteller når man ikke leser den isolert, men legger den ved siden av alt annet som har skjedd i denne kommunen siden Øyvind Henriksen ble kommunaldirektør. Da slutter dette å være historien om «én vanskelig personalsak» slik ledelsen i Nordre Follo kommune omtaler den etter hvert svært alvorlige varslersaken som. I stedet er dette en historie om en leder som gang på gang har visst hva som foregår, og som gang på gang heller velger å «forvalte» informasjonen fremfor å ta tak i problemene som forårsaker varslene. Alvoret man ikke får lov til å glemme Møtet av 16. juni 2025 fortjener å bli holdt opp mot selv noe så alvorlig som Fløysbonn-saken, der en lærer nå er siktet for overgrep mot mindreårige, etter at kommunen i utrolige elleve år mottok varsler uten å foret